< Jobs 39 >

1 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
“Wonim ɛberɛ a bepɔ so mmirekyie wowoɔ? Woahwɛ, ahunu ɛberɛ a ɔforoteɛ nyinsɛn ne ba?
2 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
Woakane abosome dodoɔ a wɔde nyinsɛn? Wonim ɛberɛ a wɔwoɔ anaa?
3 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
Wɔkoto wowo wɔn mma; na wɔn awokoɔ yea to twa.
4 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
Wɔn mma nyini ahoɔden so wɔ wiram; na wɔgya wɔn awofoɔ hɔ a wɔnnsane nkɔ wɔn nkyɛn bio.
5 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
“Hwan na ɔma wiram afunumu fa ne ho die? Hwan na ɔsanee ne nhoma?
6 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
Mede asase bonini maa no sɛ ne fie, ne nkyene asase tamaa sɛ nʼatenaeɛ.
7 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
Ɔsere kurom gyegyeegyeyɛ no; na ɔnte ɔkafoɔ nteateam.
8 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
Ɔkyinkyini mmepɔ no so sɛ nʼadidibea; ɛhɔ na ɔkyin hwehwɛ wira mono biara.
9 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
“Ɛkoɔ bɛpene sɛ ɔbɛsom wo anaa? Ɔbɛtena wo mmoa adididaka nkyɛn anadwo anaa?
10 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
Wobɛtumi asa no wɔ fentemfidie so? Ɔbɛfentem mmɔnhwa a ɛda wʼakyi anaa?
11 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
Wobɛtumi de wo ho ato no so ɛsiane nʼahoɔden dodoɔ nti? Wobɛgya wʼadwuma a ɛyɛ den ama no anaa?
12 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
Wogye di sɛ ɔde wʼaburo bɛba na waboa ano de akɔ ayuporobea anaa?
13 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
“Sohori bɔ nʼataban mu anigyeɛ so, nanso wɔntumi mfa ntoto asukɔnkɔn deɛ ho.
14 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
Ɔto ne nkosua gu asase so ma mfuturo ka no hye,
15 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
ɛmfa ne ho sɛ ɛnan bi bɛpɛkyɛ no, sɛ wiram aboa bi bɛtiatia so.
16 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
Ɔbɔ ne mma atirimuɔden sɛdeɛ wɔnnyɛ ne dea; ɛmfa ne ho sɛ nʼadwuma bɛyɛ kwa,
17 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
ɛfiri sɛ Onyankopɔn amma no nyansa, wamma no nhunumu biara.
18 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
Nanso sɛ ɔtrɛ ne ntaban mu tu mmirika a, ɔsere ɔpɔnkɔ ne ne sotefoɔ.
19 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
“Wo na woma ɔpɔnkɔ no nʼahoɔden anaa wode ne kɔn mu nwi kuhaa no ma no?
20 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
Wo na woma no huri te sɛ ntutummɛ, na ɔde ne nkorɔmo hunahuna anaa?
21 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
Ɔde ne nan tintim fam denden, na nʼani gye nʼahoɔden mu, na afei ɔbɔ wura ɔko mu.
22 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
Ɔmmɔ hu, na ɔnsuro biribiara; ɔhunu akofena a ɔnnwane.
23 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
Bɛmma woso wɔ ne nkyɛn mu bɔha mu, na pea ne pɛmɛ nso di ahim wɔ ne ho.
24 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
Ɔfiri ahopereɛ mu de nʼano sisi fam; na sɛ wɔhyɛn totorobɛnto a, ɔntumi nnyina faako.
25 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
Sɛ totorobɛnto hyɛne a ɔka sɛ, ‘Wiɛɛ!’ ɔte ɔko ho hwa firi akyirikyiri, ɔsahene no nteamu ne ɔko mu osebɔ.
26 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
“Wo nyansa na ɛma akorɔma tuo na ɔtrɛ ne ntaban mu fa anafoɔ?
27 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
Wo na wohyɛ ɔkɔdeɛ ma no tu kɔ sorosoro kɔyɛ ne pirebuo wɔ hɔ?
28 Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
Ɔbotan mu na ɔteɛ na ɛhɔ na ɔda; ɔbotan sorɔnsorɔn yɛ nʼabandenden.
29 Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
Ɛhɔ na ɔfiri kɔpɛ nʼaduane; nʼani hunu adeɛ a ɛwɔ akyirikyiri.
30 Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
Mogya yɛ ne mma aduane, na baabi a atɔfoɔ wɔ no, ɛhɔ na ɔwɔ.”

< Jobs 39 >