Salmenes 65
1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
For the Leader. A Psalm. A Song of David. Praise waiteth for Thee, O God, in Zion; and unto Thee the vow is performed.
2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
O Thou that hearest prayer, unto Thee doth all flesh come.
3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
The tale of iniquities is too heavy for me; as for our transgressions, Thou wilt pardon them.
4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
Happy is the man whom Thou choosest, and bringest near, that he may dwell in Thy courts; may we be satisfied with the goodness of Thy house, the holy place of Thy temple!
5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
With wondrous works dost Thou answer us in righteousness, O God of our salvation; Thou the confidence of all the ends of the earth, and of the far distant seas;
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
Who by Thy strength settest fast the mountains, who art girded about with might;
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
Who stillest the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the tumult of the peoples;
8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
So that they that dwell in the uttermost parts stand in awe of Thy signs; Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
Thou hast remembered the earth, and watered her, greatly enriching her, with the river of God that is full of water; Thou preparest them corn, for so preparest Thou her.
10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
Watering her ridges abundantly, settling down the furrows thereof, Thou makest her soft with showers; Thou blessest the growth thereof.
11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
Thou crownest the year with Thy goodness; and Thy paths drop fatness.
12 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
The pastures of the wilderness do drop; and the hills are girded with joy.
13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
The meadows are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.
