< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every wise woman buildeth her house; but the foolish plucketh it down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walketh in his uprightness feareth the LORD; but he that is perverse in his ways despiseth Him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish is a rod of pride; but the lips of the wise shall preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, the crib is clean; but much increase is by the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie; but a false witness breatheth forth lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner seeketh wisdom, and findeth it not; but knowledge is easy unto him that hath discernment.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from the presence of a foolish man, for thou wilt not perceive the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent is to look well to his way; but the folly of fools is deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Amends pleadeth for fools; but among the upright there is good will.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knoweth its own bitterness; and with its joy no stranger can intermeddle.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked shall be overthrown; but the tent of the upright shall flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seemeth right unto a man, but the end thereof are the ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart acheth; and the end of mirth is heaviness.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The dissembler in heart shall have his fill from his own ways; and a good man shall be satisfied from himself.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The thoughtless believeth every word; but the prudent man looketh well to his going.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man feareth, and departeth from evil; but the fool behaveth overbearingly, and is confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
He that is soon angry dealeth foolishly; and a man of wicked devices is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The thoughtless come into possession of folly; but the prudent are crowned with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil bow before the good, and the wicked at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The poor is hated even of his own neighbour; but the rich hath many friends.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that despiseth his neighbour sinneth; but he that is gracious unto the humble, happy is he.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Shall they not go astray that devise evil? But mercy and truth shall be for them that devise good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all labour there is profit; but the talk of the lips tendeth only to penury.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their riches; but the folly of fools remaineth folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A true witness delivereth souls; but he that breatheth forth lies is all deceit.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the LORD a man hath strong confidence; and his children shall have a place of refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of the LORD is a fountain of life, to depart from the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people is the king's glory; but in the want of people is the ruin of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He that is slow to anger is of great understanding; but he that is hasty of spirit exalteth folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A tranquil heart is the life of the flesh; but envy is the rottenness of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresseth the poor blasphemeth his Maker; but he that is gracious unto the needy honoureth Him.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is thrust down in his misfortune; but the righteous, even when he is brought to death, hath hope.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
In the heart of him that hath discernment wisdom resteth; but in the inward part of fools it maketh itself known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalteth a nation; but sin is a reproach to any people.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king's favour is toward a servant that dealeth wisely; but his wrath striketh him that dealeth shamefully.

< Salomos Ordsprog 14 >