< Jobs 17 >
1 Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
My spirit is consumed, my days are extinct, the grave is ready for me.
2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
Surely there are mockers with me, and mine eye abideth in their provocation.
3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
Give now a pledge, be surety for me with Thyself; who else is there that will strike hands with me?
4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
For Thou hast hid their heart from understanding; therefore shalt Thou not exalt them.
5 Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
He that denounceth his friends for the sake of flattery, even the eyes of his children shall fail.
6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
He hath made me also a byword of the people; and I am become one in whose face they spit.
7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
Mine eye also is dimmed by reason of vexation, and all my members are as a shadow.
8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
Upright men are astonished at this, and the innocent stirreth up himself against the godless.
9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
Yet the righteous holdeth on his way, and he that hath clean hands waxeth stronger and stronger.
10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
But as for you all, do ye return, and come now; and I shall not find a wise man among you.
11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
My days are past, my purposes are broken off, even the thoughts of my heart.
12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
They change the night into day; the light is short because of darkness.
13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
If I look for the nether-world as my house; if I have spread my couch in the darkness; (Sheol )
14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
If I have said to corruption: 'Thou art my father', to the worm: 'Thou art my mother, and my sister';
15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
16 Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )
They shall go down to the bars of the nether-world, when we are at rest together in the dust. (Sheol )