< Salmi 89 >
1 Cantico di Etan l’Ezrahita. Io canterò in perpetuo le benignità dell’Eterno; con la mia bocca farò nota la tua fedeltà d’età in età.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 Poiché ho detto: La tua benignità sarà stabile in eterno; nei cieli stessi tu stabilisci la tua fedeltà.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 Io, dice l’Eterno, ho fatto un patto col mio eletto; ho fatto questo giuramento a Davide, mio servitore:
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 Io stabilirò la tua progenie in eterno, ed edificherò il tuo trono per ogni età. (Sela)
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 Anche i cieli celebrano le tue maraviglie, o Eterno, e la tua fedeltà nell’assemblea dei santi.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 Poiché chi, nei cieli, è paragonabile all’Eterno? Chi è simile all’Eterno tra i figli di Dio?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 Iddio è molto terribile nell’assemblea dei santi, e più tremendo di tutti quelli che l’attorniano.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 O Eterno, Iddio degli eserciti, chi è potente come te, o Eterno? E la tua fedeltà ti circonda da ogni parte.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Tu domi l’orgoglio del mare; quando le sue onde s’innalzano, tu le acqueti.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Tu hai fiaccato l’Egitto, ferendolo a morte; col tuo braccio potente, hai disperso i tuoi nemici.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 I cieli son tuoi, tua pure è la terra; tu hai fondato il mondo e tutto ciò ch’è in esso.
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 Hai creato il settentrione e il mezzodì; il Tabor e l’Hermon mandan grida di gioia al tuo nome.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Tu hai un braccio potente; la tua mano è forte, alta è la tua destra.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Giustizia e diritto son la base del tuo trono, benignità e verità van davanti alla tua faccia.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Beato il popolo che conosce il grido di giubilo; esso cammina, o Eterno, alla luce del tuo volto;
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 festeggia del continuo nel tuo nome, ed è esaltato dalla tua giustizia.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 Perché tu sei la gloria della loro forza; e la nostra potenza è esaltata dal tuo favore.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 Poiché il nostro scudo appartiene all’Eterno, e il nostro re al Santo d’Israele.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Tu parlasti già in visione al tuo diletto, e dicesti: Ho prestato aiuto a un prode, ho innalzato un eletto d’infra il popolo.
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 Ho trovato Davide, mio servitore, l’ho unto con l’olio mio santo;
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 la mia mano sarà salda nel sostenerlo, e il mio braccio lo fortificherà.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 Il nemico non lo sorprenderà, e il perverso non l’opprimerà.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 Io fiaccherò dinanzi a lui i suoi nemici, e sconfiggerò quelli che l’odiano.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 La mia fedeltà e la mia benignità saranno con lui, e nel mio nome la sua potenza sarà esaltata.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 E stenderò la sua mano sul mare, e la sua destra sui fiumi.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 Egli m’invocherà, dicendo: Tu sei il mio Padre, il mio Dio, e la ròcca della mia salvezza.
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Io altresì lo farò il primogenito, il più eccelso dei re della terra.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 Io gli conserverò la mia benignità in perpetuo, e il mio patto rimarrà fermo con lui.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 Io renderò la sua progenie eterna, e il suo trono simile ai giorni de’ cieli.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 Se i suoi figliuoli abbandonan la mia legge e non camminano secondo i miei ordini,
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 se violano i miei statuti e non osservano i miei comandamenti,
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 io punirò la loro trasgressione con la verga, e la loro iniquità con percosse;
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 ma non gli ritirerò la mia benignità, e non smentirò la mia fedeltà.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 Io non violerò il mio patto, e non muterò ciò ch’è uscito dalle mie labbra.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Una cosa ho giurata per la mia santità, e non mentirò a Davide:
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 La sua progenie durerà in eterno, e il suo trono sarà davanti a me come il sole,
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 sarà stabile in perpetuo come la luna; e il testimone ch’è nei cieli è fedele. (Sela)
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 Eppure tu l’hai reietto e sprezzato, ti sei gravemente adirato contro il tuo unto.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Tu hai rinnegato il patto stretto col tuo servitore, hai profanato la sua corona gettandola a terra.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Tu hai rotto i suoi ripari, hai ridotto in ruine le sue fortezze.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Tutti i passanti l’han saccheggiato, è diventato il vituperio de’ suoi vicini.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Tu hai esaltato la destra de’ suoi avversari, hai rallegrato tutti i suoi nemici.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Tu hai fatto ripiegare il taglio della sua spada, e non l’hai sostenuto nella battaglia.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Tu hai fatto cessare il suo splendore, e hai gettato a terra il suo trono.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Tu hai scorciato i giorni della sua giovinezza, l’hai coperto di vergogna. (Sela)
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 Fino a quando, o Eterno, ti nasconderai tu del continuo, e l’ira tua arderà come un fuoco?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Ricordati quant’è fugace la mia vita, per qual nulla tu hai creato tutti i figliuoli degli uomini!
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 Qual è l’uomo che viva senza veder la morte? che scampi l’anima sua dal potere del soggiorno de’ morti? (Sela) (Sheol )
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol )
49 Signore, dove sono le tue benignità antiche, le quali giurasti a Davide nella tua fedeltà?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Ricorda, o Signore, il vituperio fatto ai tuoi servitori: ricordati ch’io porto in seno quello di tutti i grandi popoli,
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 il vituperio di cui t’hanno coperto i tuoi nemici, o Eterno, il vituperio che han gettato sui passi del tuo unto.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Benedetto sia l’Eterno in perpetuo. Amen, Amen!
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.