Salmi 90
1 Preghiera di Mosè, uomo di Dio. O Signore, tu sei stato per noi un rifugio d’età in età.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Avanti che i monti fossero nati e che tu avessi formato la terra e il mondo, anzi, ab eterno in eterno, tu sei Dio.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Tu fai tornare i mortali in polvere e dici: Ritornate, o figliuoli degli uomini.
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Perché mille anni, agli occhi tuoi, sono come il giorno d’ieri quand’è passato, e come una veglia nella notte.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Tu li porti via come in una piena; son come un sogno. Son come l’erba che verdeggia la mattina;
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 la mattina essa fiorisce e verdeggia, la sera è segata e si secca.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Poiché noi siam consumati per la tua ira, e siamo atterriti per il tuo cruccio.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Tu metti le nostre iniquità davanti a te, e i nostri peccati occulti, alla luce della tua faccia.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Tutti i nostri giorni spariscono per il tuo cruccio; noi finiamo gli anni nostri come un soffio.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 I giorni de’ nostri anni arrivano a settant’anni; o, per i più forti, a ottant’anni; e quel che ne fa l’orgoglio, non è che travaglio e vanità; perché passa presto, e noi ce ne voliam via.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Chi conosce la forza della tua ira e il tuo cruccio secondo il timore che t’è dovuto?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Insegnaci dunque a così contare nostri giorni, che acquistiamo un cuor savio.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Ritorna, o Eterno; fino a quando? e muoviti a pietà dei tuoi servitori.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Saziaci al mattino della tua benignità, e noi giubileremo, ci rallegreremo tutti i dì nostri.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Rallegraci in proporzione de’ giorni che ci hai afflitti, e degli anni che abbiam sentito il male.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Apparisca l’opera tua a pro de’ tuo servitori, e la tua gloria sui loro figliuoli.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 La grazia del Signore Iddio nostro sia sopra noi, e rendi stabile l’opera delle nostre mani; sì, l’opera delle nostre mani rendila stabile.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
