< Salmi 88 >
1 Canto. Salmo dei figliuoli di Kore. Per il Capo de’ musici. Da cantarsi mestamente. Cantico di Heman, l’Ezrahita. O Eterno, Dio della mia salvezza, io grido giorno e notte nel tuo cospetto.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Venga la mia preghiera dinanzi a te, inclina il tuo orecchio al mio grido;
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 poiché l’anima mia è sazia di mali, e la mia vita è giunta presso al soggiorno dei morti. (Sheol )
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
4 Io son contato fra quelli che scendon nella fossa; son come un uomo che non ha più forza.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Prostrato sto fra i morti, come gli uccisi che giaccion nella tomba, de’ quali tu non ti ricordi più, e che son fuor della portata della tua mano.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Tu m’hai posto nella fossa più profonda, in luoghi tenebrosi, negli abissi.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 L’ira tua pesa su me, e tu m’hai abbattuto con tutti i tuoi flutti. (Sela)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Tu hai allontanato da me i miei conoscenti, m’hai reso un’abominazione per loro. Io son rinchiuso e non posso uscire.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 L’occhio mio si consuma per l’afflizione; io t’invoco ogni giorno, o Eterno, stendo verso te le mie mani.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Opererai tu qualche miracolo per i morti? I trapassati risorgeranno essi a celebrarti? (Sela)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 La tua benignità sarà ella narrata nel sepolcro, o la tua fedeltà nel luogo della distruzione?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Le tue maraviglie saranno esse note nelle tenebre, e la tua giustizia nella terra dell’oblìo?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Ma, quant’è a me, o Eterno, io grido a te, e la mattina la mia preghiera ti viene incontro.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Perché, o Eterno, rigetti tu l’anima mia? Perché nascondi il tuo volto da me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Io sono afflitto, e morente fin da giovane; io porto il peso dei tuoi terrori e sono smarrito.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 I tuoi furori mi son passati addosso; i tuoi terrori m’annientano,
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 mi circondano come acque ogni giorno, mi attornian tutti assieme.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Hai allontanato da me amici e compagni; i miei conoscenti sono le tenebre.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.