< Proverbi 17 >
1 E’ meglio un tozzo di pan secco con la pace, che una casa piena di carni con la discordia.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 Il servo sagace dominerà sul figlio che fa onta, e avrà parte all’eredità insieme coi fratelli.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 La coppella è per l’argento e il fornello per l’oro, ma chi prova i cuori è l’Eterno.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Il malvagio dà ascolto alle labbra inique, e il bugiardo dà retta alla cattiva lingua.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Chi beffa il povero oltraggia Colui che l’ha fatto; chi si rallegra dell’altrui sventura non rimarrà impunito.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 I figliuoli de’ figliuoli son la corona de’ vecchi, e i padri son la gloria dei loro figliuoli.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Un parlar solenne non s’addice all’uomo da nulla; quanto meno s’addicono ad un principe labbra bugiarde!
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Il regalo è una pietra preziosa agli occhi di chi lo possiede; dovunque si volga, egli riesce.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Chi copre i falli si procura amore, ma chi sempre vi torna su, disunisce gli amici migliori.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Un rimprovero fa più impressione all’uomo intelligente, che cento percosse allo stolto.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 Il malvagio non cerca che ribellione, ma un messaggero crudele gli sarà mandato contro.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Meglio imbattersi in un’orsa derubata dei suoi piccini, che in un insensato nella sua follia.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Il male non si dipartirà dalla casa di chi rende il male per il bene.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 Cominciare una contesa è dar la stura all’acqua; perciò ritirati prima che la lite s’inasprisca.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Chi assolve il reo e chi condanna il giusto sono ambedue in abominio all’Eterno.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 A che serve il danaro in mano allo stolto? ad acquistar saviezza?… Ma se non ha senno!
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 L’amico ama in ogni tempo; è nato per essere un fratello nella distretta.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 L’uomo privo di senno dà la mano e fa sicurtà per altri davanti al suo prossimo.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Chi ama le liti ama il peccato; chi alza troppo la sua porta, cerca la rovina.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Chi ha il cuor falso non trova bene, e chi ha la lingua perversa cade nella sciagura.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Chi genera uno stolto ne avrà cordoglio, e il padre dell’uomo da nulla non avrà gioia.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 Un cuore allegro è un buon rimedio, ma uno spirito abbattuto secca l’ossa.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 L’empio accetta regali di sottomano per pervertire le vie della giustizia.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 La sapienza sta dinanzi a chi ha intelligenza, ma gli occhi dello stolto vagano agli estremi confini della terra.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 Il figliuolo stolto è il cordoglio del padre e l’amarezza di colei che l’ha partorito.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Non è bene condannare il giusto, foss’anche ad un’ammenda, né colpire i principi per la loro probità.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 Chi modera le sue parole possiede la scienza, e chi ha lo spirito calmo è un uomo prudente.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Anche lo stolto, quando tace, passa per savio; chi tien chiuse le labbra è uomo intelligente.
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.