< Proverbi 16 >
1 All’uomo, i disegni del cuore; ma la risposta della lingua vien dall’Eterno.
Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Tutte le vie dell’uomo a lui sembran pure, ma l’Eterno pesa gli spiriti.
Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Rimetti le cose tue nell’Eterno, e i tuoi disegni avran buona riuscita.
Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 L’Eterno ha fatto ogni cosa per uno scopo; anche l’empio, per il dì della sventura.
Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Chi è altero d’animo è in abominio all’Eterno; certo è che non rimarrà impunito.
Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Con la bontà e con la fedeltà l’iniquità si espia, e col timor dell’Eterno si evita il male.
Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Quando l’Eterno gradisce le vie d’un uomo, riconcilia con lui anche i nemici.
Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Meglio poco con giustizia, che grandi entrate senza equità.
Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Il cuor dell’uomo medita la sua via, ma l’Eterno dirige i suoi passi.
Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Sulle labbra del re sta una sentenza divina; quando pronunzia il giudizio la sua bocca non erra.
Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 La stadera e le bilance giuste appartengono all’Eterno, tutti i pesi del sacchetto son opera sua.
Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 I re hanno orrore di fare il male, perché il trono è reso stabile con la giustizia.
Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Le labbra giuste sono gradite ai re; essi amano chi parla rettamente.
Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 Ira del re vuol dire messaggeri di morte, ma l’uomo savio la placherà.
En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 La serenità del volto del re dà la vita, e il suo favore è come nube di pioggia primaverile.
I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 L’acquisto della sapienza oh quanto è migliore di quello dell’oro, e l’acquisto dell’intelligenza preferibile a quel dell’argento!
Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 La strada maestra dell’uomo retto è evitare il male; chi bada alla sua via preserva l’anima sua.
De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 La superbia precede la rovina, e l’alterezza dello spirito precede la caduta.
Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Meglio esser umile di spirito coi miseri, che spartir la preda coi superbi.
Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Chi presta attenzione alla Parola se ne troverà bene, e beato colui che confida nell’Eterno!
Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Il savio di cuore è chiamato intelligente, e la dolcezza delle labbra aumenta il sapere.
Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Il senno, per chi lo possiede, è fonte di vita, ma la stoltezza è il castigo degli stolti.
Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Il cuore del savio gli rende assennata la bocca, e aumenta il sapere sulle sue labbra.
Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Le parole soavi sono un favo di miele: dolcezza all’anima, salute al corpo.
Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 V’è tal via che all’uomo par diritta, ma finisce col menare alla morte.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 La fame del lavoratore lavora per lui, perché la sua bocca lo stimola.
Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 L’uomo cattivo va scavando ad altri del male, sulle sue labbra c’è come un fuoco divorante.
En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 L’uomo perverso semina contese, e il maldicente disunisce gli amici migliori.
En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 L’uomo violento trascina il compagno, e lo mena per una via non buona.
En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Chi chiude gli occhi per macchinar cose perverse, chi si morde le labbra, ha già compiuto il male.
Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 I capelli bianchi sono una corona d’onore; la si trova sulla via della giustizia.
Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Chi è lento all’ira val più del prode guerriero; chi padroneggia sé stesso val più di chi espugna città.
Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 Si gettan le sorti nel grembo, ma ogni decisione vien dall’Eterno.
I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.