< Proverbi 20 >
1 Il vino è schernitore, la bevanda alcoolica è turbolenta, e chiunque se ne lascia sopraffare non è savio.
Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 Il terrore che incute il re è come il ruggito d’un leone; chi lo irrita pecca contro la propria vita.
Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 E’ una gloria per l’uomo l’astenersi dalle contese, ma chiunque è insensato mostra i denti.
Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 Il pigro non ara a causa del freddo; alla raccolta verrà a cercare, ma non ci sarà nulla.
Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 I disegni nel cuor dell’uomo sono acque profonde, ma l’uomo intelligente saprà attingervi.
Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 Molta gente vanta la propria bontà; ma un uomo fedele chi lo troverà?
Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 I figliuoli del giusto, che cammina nella sua integrità, saranno beati dopo di lui.
Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 Il re, assiso sul trono dove rende giustizia, dissipa col suo sguardo ogni male.
En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Chi può dire: “Ho nettato il mio cuore, sono puro dal mio peccato?”
Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 Doppio peso e doppia misura sono ambedue in abominio all’Eterno.
To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 Anche il fanciullo dà a conoscere con i suoi atti se la sua condotta sarà pura e retta.
Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 L’orecchio che ascolta e l’occhio che vede, li ha fatti ambedue l’Eterno.
Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Non amare il sonno, che tu non abbia a impoverire; tieni aperti gli occhi, e avrai pane da saziarti.
Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 “Cattivo! cattivo!” dice il compratore; ma, andandosene, si vanta dell’acquisto.
Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 C’è dell’oro e abbondanza di perle, ma le labbra ricche di scienza son cosa più preziosa.
Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 Prendigli il vestito, giacché ha fatta cauzione per altri; fatti dare dei pegni, poiché s’è reso garante di stranieri.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 Il pane frodato è dolce all’uomo; ma, dopo, avrà la bocca piena di ghiaia.
Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 I disegni son resi stabili dal consiglio; fa’ dunque la guerra con una savia direzione.
Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 Chi va sparlando palesa i segreti; perciò non t’immischiare con chi apre troppo le labbra.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 Chi maledice suo padre e sua madre, la sua lucerna si spegnerà nelle tenebre più fitte.
Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 L’eredità acquistata troppo presto da principio, alla fine non sarà benedetta.
En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Non dire: “Renderò il male”; spera nell’Eterno, ed egli ti salverà.
Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 Il peso doppio è in abominio all’Eterno, e la bilancia falsa non è cosa buona.
To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 I passi dell’uomo li dirige l’Eterno; come può quindi l’uomo capir la propria via?
Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 E’ pericoloso per l’uomo prender leggermente un impegno sacro, e non riflettere che dopo aver fatto un voto.
Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 Il re savio passa gli empi al vaglio, dopo aver fatto passare la ruota su loro.
En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 Lo spirito dell’uomo è una lucerna dell’Eterno che scruta tutti i recessi del cuore.
Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 La bontà e la fedeltà custodiscono il re; e con la bontà egli rende stabile il suo trono.
Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 La gloria dei giovani sta nella loro forza, e la bellezza dei vecchi, nella loro canizie.
De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 Le battiture che piagano guariscono il male; e così le percosse che vanno al fondo delle viscere.
Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.