< Giobbe 33 >
1 Ma pure, ascolta, o Giobbe, il mio dire, porgi orecchio a tutte le mie parole!
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Ecco, apro la bocca, la lingua parla sotto il mio palato.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Nelle mie parole è la rettitudine del mio cuore; e le mie labbra diran sinceramente quello che so.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Lo spirito di Dio mi ha creato, e il soffio dell’Onnipotente mi dà la vita.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Se puoi, rispondimi; prepara le tue ragioni, fatti avanti!
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Ecco, io sono uguale a te davanti a Dio; anch’io, fui tratto dall’argilla.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Spavento di me non potrà quindi sgomentarti, e il peso della mia autorità non ti potrà schiacciare.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Davanti a me tu dunque hai detto (e ho bene udito il suono delle tue parole):
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 “Io sono puro, senza peccato; sono innocente, non c’è iniquità in me;
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 ma Dio trova contro me degli appigli ostili, mi tiene per suo nemico;
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 mi mette i piedi nei ceppi, spia tutti i miei movimenti”.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 E io ti rispondo: In questo non hai ragione; giacché Dio è più grande dell’uomo.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Perché contendi con lui? poich’egli non rende conto d’alcuno dei suoi atti.
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Iddio parla, bensì, una volta ed anche due, ma l’uomo non ci bada;
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 parla per via di sogni, di visioni notturne, quando un sonno profondo cade sui mortali, quando sui loro letti essi giacciono assopiti;
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 allora egli apre i loro orecchi e dà loro in segreto degli ammonimenti,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 per distoglier l’uomo dal suo modo d’agire e tener lungi da lui la superbia;
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 per salvargli l’anima dalla fossa, la vita dal dardo mortale.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 L’uomo è anche ammonito sul suo letto, dal dolore, dall’agitazione incessante delle sue ossa;
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 quand’egli ha in avversione il pane, e l’anima sua schifa i cibi più squisiti;
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 la carne gli si consuma, e sparisce, mentre le ossa, prima invisibili, gli escon fuori,
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 l’anima sua si avvicina alla fossa, e la sua vita a quelli che dànno la morte.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 Ma se, presso a lui, v’è un angelo, un interprete, uno solo fra i mille, che mostri all’uomo il suo dovere,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Iddio ha pietà di lui e dice: “Risparmialo, che non scenda nella fossa! Ho trovato il suo riscatto”.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 Allora la sua carne divien fresca più di quella d’un bimbo; egli torna ai giorni della sua giovinezza;
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 implora Dio, e Dio gli è propizio; gli dà di contemplare il suo volto con giubilo, e lo considera di nuovo come giusto.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Ed egli va cantando fra la gente e dice: “Avevo peccato, pervertito la giustizia, e non sono stato punito come meritavo.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Iddio ha riscattato l’anima mia, onde non scendesse nella fossa e la mia vita si schiude alla luce!”
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Ecco, tutto questo Iddio lo fa due, tre volte, all’uomo,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 per ritrarre l’anima di lui dalla fossa, perché su di lei splenda la luce della vita.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Sta’ attento, Giobbe, dammi ascolto; taci, ed io parlerò.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Se hai qualcosa da dire, rispondimi, parla, ché io vorrei poterti dar ragione.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Se no, tu dammi ascolto, taci, e t’insegnerò la saviezza”.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.