< Giobbe 32 >
1 Quei tre uomini cessarono di rispondere a Giobbe perché egli si credeva giusto.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Allora l’ira di Elihu, figliuolo di Barakeel il Buzita, della tribù di Ram, s’accese:
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 s’accese contro Giobbe, perché riteneva giusto sé stesso anziché Dio; s’accese anche contro i tre amici di lui perché non avean trovato che rispondere, sebbene condannassero Giobbe.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 Ora, siccome quelli erano più attempati di lui,
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 Elihu aveva aspettato a parlare a Giobbe; ma quando vide che dalla bocca di quei tre uomini non usciva più risposta, s’accese d’ira.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 Ed Elihu, figliuolo di Barakeel il Buzita, rispose e disse: “Io son giovine d’età e voi siete vecchi; perciò mi son tenuto indietro e non ho ardito esporvi il mio pensiero.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 Dicevo: “Parleranno i giorni, e il gran numero degli anni insegnerà la sapienza”.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 Ma, nell’uomo, quel che lo rende intelligente è lo spirito, è il soffio dell’Onnipotente.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 Non quelli di lunga età sono sapienti, né i vecchi son quelli che comprendono il giusto.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Perciò dico: “Ascoltatemi; vi esporrò anch’io il mio pensiero”.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Ecco, ho aspettato i vostri discorsi, ho ascoltato i vostri argomenti, mentre andavate cercando altre parole.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 V’ho seguito attentamente, ed ecco, nessun di voi ha convinto Giobbe, nessuno ha risposto alle sue parole.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Non avete dunque ragione di dire: “Abbiam trovato la sapienza! Dio soltanto lo farà cedere; non l’uomo!”
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Egli non ha diretto i suoi discorsi contro a me, ed io non gli risponderò colle vostre parole.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Eccoli sconcertati! non rispondon più, non trovan più parole.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Ed ho aspettato che non parlassero più, che restassero e non rispondessero più.
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 Ma ora risponderò anch’io per mio conto, esporrò anch’io il mio pensiero!
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 Perché son pieno di parole, e lo spirito ch’è dentro di me mi stimola.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Ecco, il mio seno è come vin rinchiuso, è simile ad otri pieni di vin nuovo, che stanno per scoppiare.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 Parlerò dunque e mi solleverò, aprirò le labbra e risponderò!
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 E lasciate ch’io parli senza riguardi personali, senza adulare alcuno;
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 poiché adulare io non so; se lo facessi, il mio Fattore tosto mi torrebbe di mezzo.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.