< Giobbe 34 >

1 Elihu riprese a parlare e disse:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 “O voi savi, ascoltate le mie parole! Voi che siete intelligenti, prestatemi orecchio!
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 Poiché l’orecchio giudica dei discorsi, come il palato assapora le vivande.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Scegliamo quello ch’è giusto, riconosciamo fra noi quello ch’è buono.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Giobbe ha detto: “Sono giusto, ma Dio mi nega giustizia;
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 ho ragione, e passo da bugiardo; la mia ferita è incurabile, e sono senza peccato”.
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Dov’è l’uomo che al par di Giobbe tracanni gli empi scherni come l’acqua,
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 cammini in compagnia de’ malfattori, e vada assieme con gli scellerati?
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 Poiché ha detto: “Non giova nulla all’uomo l’avere il suo diletto in Dio”.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Ascoltatemi dunque, o uomini di senno! Lungi da Dio il male, lungi dall’Onnipotente l’iniquità!
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Poich’egli rende all’uomo secondo le sue opere, e fa trovare a ognuno il salario della sua condotta.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 No, di certo Iddio non commette ingiustizie! l’Onnipotente non perverte il diritto.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Chi gli ha dato il governo della terra? Chi ha affidato l’universo alla sua cura?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 S’ei non ponesse mente che a sé stesso, se ritirasse a sé il suo spirito e il suo soffio,
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 ogni carne perirebbe d’un tratto, l’uomo ritornerebbe in polvere.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Se tu se’ intelligente, ascolta questo, porgi orecchio alla voce delle mie parole.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Uno che odiasse la giustizia potrebbe governare? E osi tu condannare il Giusto, il Potente,
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 che chiama i re “uomini da nulla” e i principi: “scellerati”?
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 che non porta rispetto all’apparenza de’ grandi, che non considera il ricco più del povero, perché son tutti opera delle sue mani?
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 In un attimo, essi muoiono; nel cuor della notte, la gente del popolo è scossa e scompare, i potenti son portati via, senza man d’uomo.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Perché Iddio tien gli occhi aperti sulle vie de’ mortali, e vede tutti i lor passi.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 Non vi son tenebre, non v’è ombra di morte, ove possa nascondersi chi opera iniquamente.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 Dio non ha bisogno d’osservare a lungo un uomo per trarlo davanti a lui in giudizio.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Egli fiacca i potenti, senza inchiesta; e ne stabilisce altri al loro posto;
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 poich’egli conosce le loro azioni; li abbatte nella notte, e son fiaccati;
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 li colpisce come dei malvagi, in presenza di tutti,
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 perché si sono sviati da lui e non hanno posto mente ad alcuna delle sue vie;
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 han fatto salire a lui il gemito del povero, ed egli ha dato ascolto al gemito degli infelici.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Quando Iddio dà requie chi lo condannerà? Chi potrà contemplarlo quando nasconde il suo volto a una nazione ovvero a un individuo,
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 per impedire all’empio di regnare, per allontanar dal popolo le insidie?
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Quell’empio ha egli detto a Dio: “Io porto la mia pena, non farò più il male,
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 mostrami tu quel che non so vedere; se ho agito perversamente, non lo farò più”?
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Dovrà forse Iddio render la giustizia a modo tuo, che tu lo critichi? Ti dirà forse: “Scegli tu, non io, quello che sai, dillo”?
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 La gente assennata e ogni uomo savio che m’ascolta, mi diranno:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 “Giobbe parla senza giudizio, le sue parole sono senza intendimento”.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 Ebbene, sia Giobbe provato sino alla fine! poiché le sue risposte son quelle degli iniqui,
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 poiché aggiunge al peccato suo la ribellione, batte le mani in mezzo a noi, e moltiplica le sue parole contro Dio”.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

< Giobbe 34 >