Luke 1
1 Since many have undertaken to set in order a narrative concerning those matters which have been fulfilled among us,
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 even as those who from the beginning were eyewitnesses and servants of the word delivered them to us,
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 it seemed good to me also, having traced the course of all things accurately from the first, to write to you in order, most excellent Theophilus;
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 that you might know the certainty concerning the things in which you were instructed.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest named Zacharias, of the priestly division of Abijah. He had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and ordinances of the Lord.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 But they had no child, because Elizabeth was barren, and they both were well advanced in years.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 Now while he executed the priest’s office before God in the order of his division
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 according to the custom of the priest’s office, his lot was to enter into the temple of the Lord and burn incense.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 The whole multitude of the people were praying outside at the hour of incense.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 An angel of the Lord appeared to him, standing on the right side of the altar of incense.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zacharias, because your request has been heard. Your wife, Elizabeth, will bear you a son, and you shall call his name John.
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 For he will be great in the sight of the Lord, and he will drink no wine nor strong drink. He will be filled with the Holy Spirit, even from his mother’s womb.
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 He will turn many of the children of Israel to the Lord their God.
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 He will go before him in the spirit and power of Elijah, ‘to turn the hearts of the fathers to the children,’ and the disobedient to the wisdom of the just; to prepare a people prepared for the Lord.”
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 Zacharias said to the angel, “How can I be sure of this? For I am an old man, and my wife is well advanced in years.”
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 The angel answered him, “I am Gabriel, who stands in the presence of God. I was sent to speak to you and to bring you this good news.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 Behold, you will be silent and not able to speak until the day that these things will happen, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their proper time.”
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 The people were waiting for Zacharias, and they marveled that he delayed in the temple.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 When he came out, he could not speak to them. They perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 When the days of his service were fulfilled, he departed to his house.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 After these days Elizabeth his wife conceived, and she hid herself five months, saying,
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 “Thus has the Lord done to me in the days in which he looked at me, to take away my reproach among men.”
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 Now in the sixth month, the angel Gabriel was sent from God to a city of Galilee named Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 to a virgin pledged to be married to a man whose name was Joseph, of David’s house. The virgin’s name was Mary.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 Having come in, the angel said to her, “Rejoice, you highly favored one! The Lord is with you. Blessed are you among women!”
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 But when she saw him, she was greatly troubled at the saying, and considered what kind of salutation this might be.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 The angel said to her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 Behold, you will conceive in your womb and give birth to a son, and shall name him ‘Jesus.’
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of his father David,
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 and he will reign over the house of Jacob for the ages (aiōn g165). There will be no end to his Kingdom."
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
34 Mary said to the angel, “How can this be, seeing I am a virgin?”
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 The angel answered her, “The Holy Spirit will come on you, and the power of the Most High will overshadow you. Therefore also the holy one who is born from you will be called the Son of God.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 Behold, Elizabeth your relative also has conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her who was called barren.
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 For nothing spoken by God is impossible.”
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Mary said, “Behold, the servant of the Lord; let it be done to me according to your word.” Then the angel departed from her.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 Mary arose in those days and went into the hill country with haste, into a city of Judah,
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 and entered into the house of Zacharias and greeted Elizabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 When Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 She called out with a loud voice and said, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb!
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 Why am I so favored, that the mother of my Lord should come to me?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 Blessed is she who believed, for there will be a fulfillment of the things which have been spoken to her from the Lord!”
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 Mary said, “My soul magnifies the Lord.
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 My spirit has rejoiced in God my Savior,
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 for he has looked at the humble state of his servant. For behold, from now on, all generations will call me blessed.
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 For he who is mighty has done great things for me. Holy is his name.
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 His mercy is for generations and generations on those who fear him.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 He has shown strength with his arm. He has scattered the proud in the imagination of their hearts.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 He has put down princes from their thrones, and has exalted the lowly.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 He has filled the hungry with good things. He has sent the rich away empty.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 He has given help to Israel, his servant, that he might remember mercy,
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
56 Mary stayed with her about three months, and then returned to her house.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Now the time that Elizabeth should give birth was fulfilled, and she gave birth to a son.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 Her neighbors and her relatives heard that the Lord had magnified his mercy toward her, and they rejoiced with her.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 On the eighth day, they came to circumcise the child; and they would have called him Zacharias, after the name of his father.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 His mother answered, “Not so; but he will be called John.”
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 They said to her, “There is no one among your relatives who is called by this name.”
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 They made signs to his father, what he would have him called.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 He asked for a writing tablet, and wrote, “His name is John.” They all marveled.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 His mouth was opened immediately and his tongue freed, and he spoke, blessing God.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 Fear came on all who lived around them, and all these sayings were talked about throughout all the hill country of Judea.
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 All who heard them laid them up in their heart, saying, “What then will this child be?” The hand of the Lord was with him.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 His father Zacharias was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, for he has visited and redeemed his people;
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 and has raised up a horn of salvation for us in the house of his servant David
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
71 salvation from our enemies and from the hand of all who hate us;
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 to show mercy toward our fathers, to remember his holy covenant,
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 the oath which he swore to Abraham our father,
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 to grant to us that we, being delivered out of the hand of our enemies, should serve him without fear,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 in holiness and righteousness before him all the days of our life.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 And you, child, will be called a prophet of the Most High; for you will go before the face of the Lord to prepare his ways,
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 to give knowledge of salvation to his people by the remission of their sins,
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 because of the tender mercy of our God, by which the dawn from on high will visit us,
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 to shine on those who sit in darkness and the shadow of death; to guide our feet into the way of peace.”
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 The child was growing and becoming strong in spirit, and was in the desert until the day of his public appearance to Israel.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
