Luke 2
1 Now in those days, a decree went out from Caesar Augustus that all the world should be enrolled.
I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
2 This was the first enrollment made when Quirinius was governor of Syria.
Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
3 All went to enroll themselves, everyone to his own city.
Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
4 Joseph also went up from Galilee, out of the city of Nazareth, into Judea, to David’s city, which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,
Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
5 to enroll himself with Mary, who was pledged to be married to him as wife, being pregnant.
og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
6 While they were there, the day had come for her to give birth.
og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
7 She gave birth to her firstborn son. She wrapped him in bands of cloth and laid him in a feeding trough, because there was no room for them in the inn.
og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
8 There were shepherds in the same country staying in the field, and keeping watch by night over their flock.
Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
9 Behold, an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone around them, and they were terrified.
Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
10 The angel said to them, “Do not be afraid, for behold, I bring you good news of great joy which will be to all the people.
men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
11 For there is born to you today, in David’s city, a Savior, who is Christ the Lord.
I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
12 This is the sign to you: you will find a baby wrapped in strips of cloth, lying in a feeding trough.”
Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
13 Suddenly, there was with the angel a multitude of the heavenly army praising God and saying,
Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
14 “Glory to God in the highest, on earth peace, good will toward men.”
«Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
15 When the angels went away from them into the sky, the shepherds said to one another, “Let’s go to Bethlehem, now, and see this thing that has happened, which the Lord has made known to us.”
Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
16 They came with haste and found both Mary and Joseph, and the baby was lying in the feeding trough.
So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
17 When they saw it, they publicized widely the saying which was spoken to them about this child.
Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
18 All who heard it wondered at the things which were spoken to them by the shepherds.
Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
19 But Mary kept all these sayings, pondering them in her heart.
men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
20 The shepherds returned, glorifying and praising God for all the things that they had heard and seen, just as it was told them.
Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
21 When eight days were fulfilled for the circumcision of the child, his name was called Jesus, which was given by the angel before he was conceived in the womb.
Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
22 When the days of their purification according to the law of Moses were fulfilled, they brought him up to Jerusalem to present him to the Lord
So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
23 (as it is written in the law of the Lord, “Every male who opens the womb shall be called holy to the Lord”),
- soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
24 and to offer a sacrifice according to that which is said in the law of the Lord, “A pair of turtledoves, or two young pigeons.”
og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
25 Behold, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon. This man was righteous and devout, looking for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was on him.
I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
26 It had been revealed to him by the Holy Spirit that he should not see death before he had seen the Lord’s Christ.
og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
27 He came in the Spirit into the temple. When the parents brought in the child, Jesus, that they might do concerning him according to the custom of the law,
No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
28 then he received him into his arms and blessed God, and said,
tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
29 “Now you are releasing your servant, Master, according to your word, in peace;
«Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
30 for my eyes have seen your salvation,
For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
31 which you have prepared before the face of all peoples;
som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
32 a light for revelation to the nations, and the glory of your people Israel.”
eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
33 Joseph and his mother were marveling at the things which were spoken concerning him.
Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
34 Simeon blessed them, and said to Mary, his mother, “Behold, this child is appointed for the falling and the rising of many in Israel, and for a sign which is spoken against.
Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
35 Yes, a sword will pierce through your own soul, that the thoughts of many hearts may be revealed.”
men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
36 There was one Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, of the tribe of Asher (she was of a great age, having lived with a husband seven years from her virginity,
Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
37 and she had been a widow for about eighty-four years), who did not depart from the temple, worshiping with fastings and petitions night and day.
og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
38 Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
39 When they had accomplished all things that were according to the law of the Lord, they returned into Galilee, to their own city, Nazareth.
Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
40 The child was growing, and was becoming strong in spirit, being filled with wisdom, and the grace of God was upon him.
Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
41 His parents went every year to Jerusalem at the feast of the Passover.
År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
42 When he was twelve years old, they went up to Jerusalem according to the custom of the feast;
Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
43 and when they had fulfilled the days, as they were returning, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem. Joseph and his mother did not know it,
men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
44 but supposing him to be in the company, they went a day’s journey; and they looked for him among their relatives and acquaintances.
Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
45 When they did not find him, they returned to Jerusalem, looking for him.
Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
46 After three days they found him in the temple, sitting in the middle of the teachers, both listening to them and asking them questions.
og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
47 All who heard him were amazed at his understanding and his answers.
og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
48 When they saw him, they were astonished; and his mother said to him, “Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you.”
Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
49 He said to them, “Why were you looking for me? Did not you know that I must be in my Father’s house?”
«Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
50 They did not understand the saying which he spoke to them.
Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
51 And he went down with them and came to Nazareth. He was subject to them, and his mother kept all these sayings in her heart.
So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
52 And Jesus increased in wisdom and stature, and in favor with God and men.
Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
