Matta 14
1 U qaƣlarda, Ⱨerod ⱨakim Əysaning nam-xɵⱨritidin hǝwǝr tepip,
Etter en tid fikk kong Herodes høre alt det folk fortalte om Jesus.
2 hizmǝtkarlirigǝ: — Bu adǝm qɵmüldürgüqi Yǝⱨya bolidu, u ɵlümdin tirilgǝn bolsa kerǝk. Xuning üqün muxu alaⱨidǝ ⱪudrǝtlǝr uningda küqini kɵrsǝtmǝktǝ, — dedi.
Han sa da til tjenerne sine:”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
3 Ⱨerodning bundaⱪ deyixining sǝwǝbi, u [ɵgǝy] akisi Filipning ayali Ⱨerodiyǝning wǝjidin Yǝⱨyani tutⱪun ⱪilip, zindanƣa taxliƣanidi.
Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen.
4 Qünki Yǝⱨya Ⱨerodⱪa [tǝnbiⱨ berip]: «Bu ayalni tartiwelixing Tǝwrat ⱪanuniƣa hilaptur» dǝp kǝlgǝnidi.
Johannes hadde sagt rett ut til Herodes:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.”
5 Ⱨerod [xu sǝwǝbtin] Yǝⱨyani ɵltürmǝkqi bolƣan bolsimu, biraⱪ halayiⱪtin ⱪorⱪⱪanidi, qünki ular Yǝⱨyani pǝyƣǝmbǝr, dǝp bilǝtti.
Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
6 Əmma Ⱨerodning tuƣulƣan küni tǝbriklǝngǝndǝ, ayali Ⱨerodiyǝning ⱪizi otturiƣa qiⱪip ussul oynap bǝrdi. Bu Ⱨerodⱪa bǝk yaⱪti;
Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes.
7 xuning üqün u uningƣa: — Ⱨǝrnemǝ tilisǝng xuni sanga berǝy, dǝp ⱪǝsǝm ⱪildi.
Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om.
8 Lekin ⱪiz anisining küxkürtüxi bilǝn: — Qɵmüldürgüqi Yǝⱨyaning kallisini elip, bir tǝhsigǝ ⱪoyup ǝkǝlsilǝ, — dedi.
Moren fikk henne til å si:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.”
9 Padixaⱨ buningƣa ⱨǝsrǝt qǝkkǝn bolsimu, ⱪǝsǝmliri tüpǝylidin wǝ dastihanda olturƣanlar wǝjidin, [kallisini] elip kelinglar, dǝp buyrudi.
Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt.
10 U adǝm ǝwǝtip, zindanda Yǝⱨyaning kallisini aldurdi.
Derfor ble Johannes halshugget i fengslet.
11 Xuning bilǝn kallisi bir tǝhsigǝ ⱪoyulup, ⱪizning aldiƣa elip kelindi. Ⱪiz buni anisining aldiƣa apardi.
De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
12 [Yǝⱨyaning] muhlisliri bolsa berip, jǝsǝtni elip dǝpnǝ ⱪildi; andin berip Əysaƣa bu ixlarni hǝwǝr ⱪildi.
Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
13 Əysa bu hǝwǝrni anglap, ɵzi yalƣuz pinⱨan bir jayƣa ketǝy dǝp bir kemigǝ olturup u yǝrdin ayrildi. Halayiⱪ buning hǝwirini tapⱪanda, ǝtraptiki xǝⱨǝrlǝrdin kelixip, uning kǝynidin piyadǝ mangdi.
Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
14 U [ ⱪirƣaⱪⱪa] qiⱪip kǝtkinidǝ, zor bir top adǝmlǝrni kɵrüwidi, ularƣa iq aƣritip, ularning aƣriⱪlirini saⱪaytti.
Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
15 Kǝq kirgǝndǝ, muhlisliri uning yeniƣa kelip: — Bu qɵl bir jay ikǝn, waⱪitmu bir yǝrgǝ berip ⱪaldi. Halayiⱪni yolƣa seliwǝtkǝn bolsang, andin ular kǝntlǝrgǝ berip ɵzlirigǝ ozuⱪ setiwalsun, — dedi.
På kvelden kom disiplene bort til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16 Lekin Əysa ularƣa: — Ularning ketixining ⱨajiti yoⱪ, ɵzünglar ularƣa ozuⱪ beringlar, — dedi.
Men Jesus svarte:”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17 Lekin muhlislar: — Bizdǝ bǝx nan bilǝn ikki danǝ beliⱪtin baxⱪa ⱨeq nǝrsǝ yoⱪ, — deyixti.
”Skal vi?”, utbrøt de.”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
18 U: — Ularni manga elip kelinglar, dedi.
”Gi det dere har til meg”, sa han.
19 U halayiⱪni qɵplükning üstidǝ olturuxⱪa buyruƣandin keyin, bǝx nan bilǝn ikki beliⱪni ⱪoliƣa elip, asmanƣa ⱪarap [Hudaƣa] tǝxǝkkür eytti. Andin nanlarni oxtup muhlisliriƣa bǝrdi, muhlisliri halayiⱪⱪa ülǝxtürüp bǝrdi.
Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.
20 Ⱨǝmmǝylǝn yǝp toyundi. [Muhlislar] exip ⱪalƣan parqilarni liⱪ on ikki sewǝtkǝ teriwaldi.
Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.
21 Ozuⱪlanƣanlarning sani ayallar wǝ balilardin baxⱪa tǝhminǝn bǝx ming kixi idi.
Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
22 Arⱪidila, u muhlisliriƣa: Ɵzüm bu halayiⱪni yolƣa seliwetimǝn, angƣuqǝ silǝr kemigǝ olturup, dengizning ⱪarxi ⱪirƣiⱪiƣa ɵtüp turunglar, dǝp buyrudi.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.
23 Halayiⱪni yolƣa seliwǝtkǝndin keyin, u dua ⱪilix üqün ɵzi hilwǝt taƣⱪa qiⱪti. Kǝq kirgǝndimu u yǝrdǝ yalƣuz ⱪaldi.
Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24 Bu qaƣda, kemǝ ⱪirƣaⱪtin heli kɵp qaⱪirim yürgǝnidi, lekin xamal ⱪarxi yɵnlixitin qiⱪiwatⱪaqⱪa, kemǝ dolⱪunlar iqidǝ qayⱪilip turatti.
I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.
25 Keqǝ tɵtinqǝ jesǝk waⱪtida, u dengizning üstidǝ mengip, muhlisliri tǝrǝpkǝ kǝldi.
Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.
26 Muhlislar uning dengizning üstidǝ mengip keliwatⱪanliⱪini kɵrüp, alaⱪzadǝ bolup: — Alwasti ikǝn! — dǝp ⱪorⱪup quⱪan selixti.
Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27 Lekin Əysa dǝrⱨal ularƣa: — Yürǝklik bolunglar, bu mǝn, ⱪorⱪmanglar! — dedi.
Men Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28 Petrus buningƣa jawabǝn: — I Rǝb, bu sǝn bolsang, su üstidǝ mengip yeningƣa beriximƣa ǝmr ⱪilƣaysǝn, — dedi.
Da ropte Peter:”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29 Kǝl, — dedi u. Petrus kemidin qüxüp, su üstidǝ mengip, Əysaƣa ⱪarap ketiwatatti;
”Javisst”, sa Jesus.”Kom!” Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.
30 lekin boranning ⱪattiⱪ qiⱪiwatⱪanliⱪini kɵrüp ⱪorⱪup, suƣa qɵküxkǝ baxlidi: — Rǝb, meni ⱪutⱪuzuwalƣaysǝn! — dǝp warⱪiridi.
Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke.”Redd meg, Herre!” skrek han.
31 Əysa dǝrⱨal ⱪolini uzitip, uni tutuwaldi wǝ uningƣa: — Əy ixǝnqi ajiz bǝndǝ, nemixⱪa guman ⱪilding? — dedi.
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.”Er troen din så liten?” sa Jesus.”Hvorfor tvilte du?”
32 Ular kemigǝ qiⱪⱪanda, xamal tohtidi.
Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg.
33 Kemidǝ olturƣanlar uning aldiƣa kelip sǝjdǝ ⱪilip: — Bǝrⱨǝⱪ, sǝn Hudaning Oƣli ikǝnsǝn, — deyixti.
De som var i båten, falt ned for Jesus og sa:”Du må være Guds sønn!”
34 Ular dengizning ⱪarxi tǝripigǝ ɵtkǝndǝ, Ginnisarǝt yurtida [ⱪuruⱪluⱪⱪa] qiⱪti.
Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret.
35 U yǝrdiki adǝmlǝr uni tonup ⱪelip, ǝtraptiki barliⱪ jaylarƣa hǝwǝr ǝwǝtti; xuning bilǝn kixilǝr barliⱪ bimarlarni uning aldiƣa elip kǝldi;
Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke.
36 ular uningdin bimarlarning ⱨeqbolmiƣanda uning tonining pexigǝ bolsimu ⱪolini tǝgküzüwelixiƣa yol ⱪoyuxini ɵtündi. Uningƣa ⱪolini tǝgküzgǝnlǝrning ⱨǝmmisi sǝllimaza saⱪaydi.
De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
