Matta 13
1 Xu küni Əysa ɵydin qiⱪip, dengiz boyida olturatti.
Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise.
2 Ətrapiƣa top-top adǝmlǝr olixiwalƣaqⱪa, u bir kemigǝ qiⱪip olturdi. Pütkül halayiⱪ bolsa dengiz boyida turuxatti.
Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.
3 U ularƣa tǝmsillǝr bilǝn nurƣun ⱨekmǝtlǝrni eytip birip, mundaⱪ dedi: — Mana, uruⱪ qaqⱪuqi uruⱪ qaqⱪili [etizƣa] qiⱪiptu.
4 Uruⱪ qaqⱪanda uruⱪlardin bǝziliri qiƣir yol üstigǝ qüxüptu, ⱪuxlar kelip ularni yǝp ketiptu.
Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg.
5 Bǝziliri texi kɵp, topisi az yǝrlǝrgǝ qüxüptu. Tupriⱪi qongⱪur bolmiƣaqⱪa, tezla ünüp qiⱪiptu,
Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp,
6 lekin kün qiⱪixi bilǝnla aptapta kɵyüp, yiltizi bolmiƣaqⱪa ⱪurup ketiptu.
men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken.
7 Bǝziliri tikǝnlǝrning arisiƣa qüxüptu, tikǝnlǝr ɵsüp maysilarni boƣuwaptu.
Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene.
8 Bǝziliri bolsa yahxi tupraⱪⱪa qüxüptu. Ularning bǝziliri yüz ⱨǝssǝ, bǝziliri atmix ⱨǝssǝ, yǝnǝ bǝziliri ottuz ⱨǝssǝ ⱨosul beriptu.
Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd.
9 Ⱪuliⱪi barlar buni anglisun!
Lytt nøye og forsøk å forstå!”
10 Muhlisliri kelip, uningdin: — Sǝn nemǝ üqün ularƣa tǝmsillǝr arⱪiliⱪ tǝlim berisǝn? — dǝp soridi.
Disiplene kom seinere til Jesus og spurte:”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”
11 U ularƣa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Silǝr ǝrx padixaⱨliⱪining sirlirini bilixkǝ muyǝssǝr ⱪilindinglar, lekin ularƣa nesip ⱪilinmidi.
Da forklarte han og sa:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, men andre har ikke fått den gaven.
12 Qünki kimdǝ bar bolsa, uningƣa tehimu kɵp berilidu, uningda molqiliⱪ bolidu; ǝmma kimdǝ yoⱪ bolsa, ⱨǝtta uningda bar bolƣanlirimu uningdin mǝⱨrum ⱪilinidu.
De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.
13 Ularƣa tǝmsil bilǝn sɵzliximning sǝwǝbi xuki, ular ⱪarisimu kɵrmǝydu, anglisimu tingximaydu ⱨǝm ⱨǝⱪiⱪiy qüxǝnmǝydu.
Det er derfor jeg forteller disse bildene, slik at menneskene skal høre og se, men likevel ikke forstå.
14 Buning bilǝn Yǝxaya pǝyƣǝmbǝr eytⱪan bexarǝttiki munu sɵzlǝr ǝmǝlgǝ axuruldi: — «Silǝr anglaxni anglaysilǝr, biraⱪ qüxǝnmǝysilǝr; Ⱪaraxni ⱪaraysilǝr, biraⱪ kɵrmǝysilǝr.
Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:’Dere skal høre det jeg sier, men likevel ikke forstå. Dere skal se det jeg gjør, men likevel ikke fatte!
15 Qünki muxu hǝlⱪning yürikini may ⱪaplap kǝtkǝn, Ular angliƣanda ⱪulaⱪlirini eƣir ⱪiliwalƣan, Ular kɵzlirini uhliƣandǝk yumuwalƣan; Undaⱪ bolmisidi, ular kɵzliri bilǝn kɵrüp, Ⱪuliⱪi bilǝn anglap, Kɵngli bilǝn qüxinip, Ɵz yolidin yanduruluxi bilǝn, Mǝn ularni saⱪaytⱪan bolattim.
Ja, dette folkets hjerter er så hardt og likegyldig at de ikke kan forstå. Deres hørsel er sløvet, slik at de ikke kan høre, og de har lukket øynene sine, slik at de ikke kan se. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’
16 Lekin, kɵzliringlar bǝhtliktur! Qünki ular kɵridu; ⱪuliⱪinglar bǝhtliktur! Qünki ular anglaydu.
Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre.
17 Mǝn silǝrgǝ xuni bǝrⱨǝⱪ eytip ⱪoyayki, burunⱪi nurƣun pǝyƣǝmbǝrlǝr wǝ ⱨǝⱪⱪaniy adǝmlǝr silǝrning kɵrgininglarni kɵrüxkǝ intizar bolƣan bolsimu ularni kɵrmigǝn; silǝrning angliƣininglarni anglaxⱪa intizar bolƣan bolsimu ularni anglimiƣan.
Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.
18 Əmdi uruⱪ qaqⱪuqi toƣrisidiki tǝmsilning mǝnisini anglanglar:
Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren:
19 Əgǝr biri [ǝrx] padixaⱨliⱪining sɵz-kalamini anglap turup qüxǝnmisǝ, Xǝytan kelip uning kɵngligǝ qeqilƣan sɵzni elip ketidu. Bu dǝl qiƣir yol üstigǝ qeqilƣan uruⱪlardur.
Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk, men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet.
20 Taxliⱪ yǝrlǝrgǝ qeqilƣan uruⱪlar bolsa, ular sɵz-kalamni anglap, huxalliⱪ bilǝn dǝrⱨal ⱪobul ⱪilƣanlarni kɵrsitidu.
Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,
21 Ⱨalbuki, ⱪǝlbidǝ ⱨeq yiltiz bolmiƣaqⱪa, pǝⱪǝt waⱪitliⱪ mǝwjut bolup turidu; sɵz-kalamning wǝjǝdin ⱪiyinqiliⱪ yaki ziyankǝxlikkǝ uqriƣanda, ular xuan yoldin qǝtnǝp ketidu.
men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen.
22 Tikǝnlǝrning arisiƣa qeqilƣini xundaⱪ adǝmlǝrni kɵrsǝtkǝnki, ular sɵz-kalamni angliƣini bilǝn, lekin bu dunyaning ǝndixiliri wǝ bayliⱪning eziⱪturuxi [ⱪǝlbidiki] sɵz-kalamni boƣuwetidu-dǝ, ular ⱨosulsiz ⱪalidu. (aiōn g165)
Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. (aiōn g165)
23 Lekin yahxi yǝrgǝ qeqilƣan uruⱪlar bolsa — sɵz-kalamni anglap qüxǝngǝn adǝmlǝrni kɵrsitidu. Bundaⱪ adǝmlǝr ⱨosul beridu, birsi yüz ⱨǝssǝ, birsi atmix ⱨǝssǝ, yǝnǝ birsi ottuz ⱨǝssǝ ⱨosul beridu.
Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”
24 U ularning aldida yǝnǝ bir tǝmsilni bayan ⱪildi: — — Ərx padixaⱨliⱪi huddi etiziƣa yahxi uruⱪni qaqⱪan bir adǝmgǝ ohxaydu.
Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:”Der Gud bestemmer, blir det som når en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin.
25 Əmma kixilǝr uyⱪuƣa qɵmgǝn qaƣda, düxmini kelip buƣday arisiƣa kürmǝk uruⱪlirini qeqiwetip, ketiptu.
En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort.
26 Əmdi maysilar ɵsüp, baxaⱪ qiⱪarƣanda, kürmǝkmu axkarlinixⱪa baxlaptu.
Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.
27 Hojayinning qakarliri kelip uningƣa: — «Əpǝndi, siz etizingizƣa yahxi uruⱪ qaqⱪan ǝmǝsmidingiz? Kürmǝklǝr nǝdin kelip ⱪaldi?» dǝptu.
Tjenerne til bonden gikk til ham og sa:’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’
28 Hojayin: «Buni bir düxmǝn ⱪilƣan» — dǝptu. Qakarlar uningdin: «Siz bizni berip ularni otiwetinglar demǝkqimu?» — dǝp soraptu.
’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres. Tjeneren spurte da:’Skal vi rykke opp ugresset?’
29 «Yaⱪ, » — dǝptu hojayin, «undaⱪ ⱪilƣanda kürmǝklǝrni yulƣanda, buƣdaylarnimu yuluwetixinglar mumkin.
’Nei’, sa han,’da kommer dere til å skade hveten samtidig.
30 Bu ikkisi orma waⱪtiƣiqǝ billǝ ɵssun, orma waⱪtida, mǝn ormiqilarƣa: — Aldi bilǝn kürmǝklǝrni ayrip yiƣip, baƣlap kɵydürüxkǝ ⱪoyunglar, andin buƣdaylarni yiƣip ambirimƣa ǝkiringlar, dǝymǝn» — dǝptu hojayin.
La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’”
31 U ularƣa yǝnǝ bir tǝmsilni eytti: — Ərx padixaⱨliⱪi huddi bir adǝm ⱪoliƣa elip etiziƣa qaqⱪan ⱪiqa uruⱪiƣa ohxaydu.
Jesus fortalte også dette bildet for dem:”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste av alle frøene,
32 Ⱪiqa uruⱪi dǝrwǝⱪǝ barliⱪ uruⱪlarning iqidǝ ǝng kiqik bolsimu, u ⱨǝrⱪandaⱪ ziraǝttin egiz ɵsüp, dǝrǝh bolidu, ⱨǝtta asmandiki ⱪuxlarmu kelip uning xahlirida uwulaydu.
men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”
33 U ularƣa yǝnǝ bir tǝmsilni eytti: — Ərx padixaⱨliⱪi huddi bir ayal ⱪoliƣa elip üq jawur unning arisiƣa yoxurup, taki pütün hemir bolƣuqǝ saⱪliƣan eqitⱪuƣa ohxaydu.
Han fortalte også et annen bilde:”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”
34 Əysa bu ixlarning ⱨǝmmisini tǝmsillǝr bilǝn kɵpqilikkǝ bayan ⱪildi. U tǝmsilsiz ⱨeqⱪandaⱪ tǝlim bǝrmǝytti.
Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder.
35 Buning bilǝn pǝyƣǝmbǝr arⱪiliⱪ aldin’ala eytilƣan munu sɵzlǝr ǝmǝlgǝ axuruldi: — «Aƣzimni tǝmsil sɵzlǝx bilǝn aqimǝn, Alǝm apiridǝ bolƣandin beri yoxurunup kǝlgǝn ixlarni elan ⱪilimǝn».
Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:”Jeg skal tale i bilder, jeg skal fortelle hemmeligheter som er gjemt fra verdens skapelse av.”
36 Xuningdin keyin, u kɵpqilikni yolƣa seliwetip ɵygǝ kirdi. Muhlisliri yeniƣa kelip uningdin: — Etizliⱪtiki kürmǝk toƣrisidiki tǝmsilni bizgǝ xǝrⱨlǝp bǝrsǝng, — dǝp ɵtündi.
Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.
37 U ǝmdi ularƣa jawab berip mundaⱪ dedi: — Yahxi uruⱪni qaqⱪan kixi Insan’oƣlidur.
”Det skal jeg gjøre”, sa han.”Jeg, Menneskesønnen, er den som sår det rene såkornet.
38 Etizliⱪ bolsa — dunya. Yahxi uruⱪ bolsa [ǝrx] padixaⱨliⱪining pǝrzǝntliridur, lekin kürmǝk rǝzil bolƣuqining pǝrzǝntliridur.
Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk. Ugresset er de som tilhører den onde.
39 Kürmǝk qaqⱪan düxmǝn — Iblistur. Orma orux waⱪti — zaman ahiridur. Ormiqilar — pǝrixtilǝrdur. (aiōn g165)
Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene. (aiōn g165)
Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. (aiōn g165)
41 Insan’oƣli pǝrixtilirini ǝwǝtip, ular insanlarni gunaⱨⱪa azdurƣuqilarning ⱨǝmmisini, xundaⱪla barliⱪ itaǝtsizlik ⱪilƣuqilarni ɵz padixaⱨliⱪidin xallap qiⱪip,
Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden. De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt.
42 humdanning lawuldap turƣan otiƣa taxlaydu. U yǝrdǝ yiƣa-zarlar kɵtürülidu, qixlirini ƣuqurlitidu.
De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.
43 U qaƣda ⱨǝⱪⱪaniylar Atisining padixaⱨliⱪida huddi ⱪuyaxtǝk julalinidu. Angliƣudǝk ⱪuliⱪi barlar buni anglisun!
De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
44 — Ərx padixaⱨliⱪi huddi etizda yoxurulƣan bir hǝzinigǝ ohxaydu. Uni tepiwalƣuqi hǝzinini ⱪaytidin yoxurup, hǝzinining xad-huramliⱪi iqidǝ bar-yoⱪini setiwetip, xu etizni setiwalidu.
Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.
45 Yǝnǝ kelip, ǝrx padixaⱨliⱪi esil ünqǝ-mǝrwayitlarni izdigǝn sodigǝrgǝ ohxaydu.
Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler.
46 Sodigǝr naⱨayiti ⱪimmǝt baⱨaliⱪ bir mǝrwayitni tapⱪanda, ⱪaytip berip bar-yoⱪini setiwetip, u mǝrwayitni setiwalidu.
Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.
47 — Yǝnǝ kelip, ǝrx padixaⱨliⱪi dengizƣa taxlinip ⱨǝrhil beliⱪlarni tutidiƣan torƣa ohxaydu.
Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige.
48 Tor toxⱪanda, [beliⱪqilar] uni ⱪirƣaⱪⱪa tartip qiⱪiridu. Andin olturup, yahxi beliⱪlarni ilƣiwelip, ⱪaqilarƣa ⱪaqilap, ǝrzimǝslǝrni taxliwetidu.
Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.
49 Zaman ahirida xundaⱪ bolidu. Pǝrixtilǝr qiⱪip, rǝzil kixilǝrni ⱨǝⱪⱪaniy kixilǝr arisidin ayriydu (aiōn g165)
Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. (aiōn g165)
50 wǝ humdanning lawuldap turƣan otiƣa taxlaydu. U yǝrdǝ yiƣa-zarlar kɵtürülidu, qixlirini ƣuqurlitidu.
Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.
51 Əysa ulardin: — Bu ixlarning ⱨǝmmisini qüxǝndinglarmu? dǝp soridi. Qüxǝnduⱪ, — dǝp jawab bǝrdi ular.
Har dere forstått alle disse bildene?””Ja”, sa de,”det har vi.”
52 Andin u ularƣa: — Xunga, ǝrx padixaⱨliⱪining tǝlimigǝ muyǝssǝr bolup muhlis bolƣan ⱨǝrbir Tǝwrat ustazi huddi hǝzinisidin yengi ⱨǝm kona nǝrsilǝrni elip qiⱪip tarⱪatⱪuqi ɵy hojayiniƣa ohxaydu, — dedi.
Da sa han:”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften, og nå hører til det folk som Gud regjerer over, i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”
53 Əysa bu tǝmsillǝrni sɵzlǝp bolƣandin keyin, xundaⱪ boldiki, u yǝrdin ayrilip,
Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet.
54 ɵz yurtiƣa kǝtti wǝ ɵz yurtidiki sinagogta hǝlⱪⱪǝ tǝlim berixkǝ kirixti. Buni angliƣan halayiⱪ intayin ⱨǝyran boluxup: — Bu adǝmning bunqiwala danaliⱪi wǝ mɵjizǝ-karamǝtliri nǝdin kǝlgǝndu?
Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.
55 U pǝⱪǝt ⱨeliⱪi yaƣaqqining oƣli ǝmǝsmu? Uning anisining ismi Mǝryǝm, Yaⱪup, Yüsüp, Simon wǝ Yǝⱨudalar uning iniliri ǝmǝsmu?
”Hvordan er dette mulig?” undret folket.”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas.
56 Uning singillirining ⱨǝmmisi bizning arimizdiƣu? Xundaⱪ ikǝn, uningdiki bu ixlarning ⱨǝmmisi zadi nǝdin kǝlgǝndu? — deyixǝtti.
Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?”
57 Xuning bilǝn ular uningƣa ⱨǝsǝt-bizar bilǝn ⱪaridi. Xunga Əysa ularƣa mundaⱪ dedi: — Ⱨǝrⱪandaⱪ pǝyƣǝmbǝr baxⱪa yǝrlǝrdǝ ⱨɵrmǝtsiz ⱪalmaydu, pǝⱪǝt ɵz yurti wǝ ɵz ɵyidǝ ⱨɵrmǝtkǝ sazawǝr bolmaydu.
Og de irriterte seg over ham. Da sa Jesus til dem:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.”
58 Ularning iman-ixǝnqsizlikidin u u yǝrdǝ kɵp mɵjizǝ kɵrsǝtmidi.
Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.
