< Zebur 113 >
1 Hemdusana! Medhiyilenglar, i Perwerdigarning qulliri, Perwerdigarning namini medhiyilenglar!
Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!
2 Hazirdin bashlap, ebedil’ebedgiche, Perwerdigarning namigha teshekkür-medhiye qayturulsun!
Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!
3 Kün chiqardin kün patargha, Perwerdigarning nami medhiyilinishke layiqtur!
Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.
4 Perwerdigar ellerdin yuqiri kötürüldi; Shan-sheripi ershlerdin yuqiridur.
Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.
5 Kimmu Perwerdigar Xudayimizgha teng bolalisun — Öz makani yuqirida bolsimu,
Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,
6 Asmanlargha hem yerge qarash üchün, Özini töwen qilghuchigha?
som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,
7 Namrat kishini U topa-changdin kötüridu; Qighliqtin yoqsulni yuqirilitidu;
som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet
8 Uni ésilzadiler qatarigha, Yeni Öz xelqining ésilzadiliri arisigha olturghuzidu;
for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,
9 U tughmas ayalni öyge orunlashturup, Uni oghullarning xushal anisi qilidu. Hemdusana!
han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!