< Pend-nesihetler 8 >

1 [Qulaq sal, ] danaliq chaqiriwatmamdu? Yoruqluq sada chiqiriwatmamdu?
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 Yollarning égiz jayliridin, Doqmushlardin u orun alidu,
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 Sheherge kiridighan qowuqlarning yénida, Herqandaq derwaza éghizlirida u murajiet qilmaqta: —
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 «I mötiwerler, silerge murajet qilimen, Hey, adem baliliri, sadani siler üchün qilimen,
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Gödek bolghanlar, zéreklikni öginiwélinglar, Exmeq bolghanlar, yoruqluqqa érishinglar!
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Manga qulaq sélinglar, Chünki güzel nersilerni dep bérimen, Aghzimni échip, durus ishlarni [silerge] yetküzimen.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 Éytqanlirim heqiqettur, Aghzim rezilliktin nepretlinidu;
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 Sözlirimning hemmisi heq, Ularda héchqandaq hiyligerlik yaki egitmilik yoqtur.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 Ularning hemmisi chüshen’genler üchün éniq, Bilim alghanlar üchün durus-toghridur.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Kümüshke érishkendin köre, nesihetlirimni qobul qilinglar, Sap altunni élishtin köre bilimni élinglar.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 Chünki danaliq leel-yaqutlardin ewzel, Herqandaq etiwarliq nersengmu uninggha teng kelmestur.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Men bolsam danaliqmen, Zéreklik bilen bille turimen, Istiqamettin kélip chiqqan bilimni ayan qilimen.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 Perwerdigardin eyminish — Yamanliqqa nepretlinish démektur; Tekebburluq, meghrurluq, yaman yol hem shum éghizni öch körimen.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Mende obdan meslihetler, pishqan hékmet bar; Men dégen yoruqluq, qudret mendidur.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Padishahlar men arqiliq höküm süridu, Mensiz hakimlar adil höküm chiqarmas.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Men arqiliqla emirler idare qilidu, Aliyjanablar, yer yüzidiki barliq soraqchilar [toghra] höküm qilidu.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 Kimki méni söyse, menmu uni söyimen, Méni telmürüp izdigenler méni tapalaydu;
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Mende bayliq, shöhret, Hetta konirimas, köchmes dölet we heqqaniyetmu bar.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 Mendin chiqqan méwe altundin, Hetta sap altundin qimmetliktur, Mendin alidighan daramet sap kümüshtinmu üstündur.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 Men heqqaniyet yoligha mangimen; Adalet yolining otturisida yürimenki,
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 Méni söygenlerni emeliy nersilerge miras qildurimen; Ularning xezinilirini toldurimen.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 Perwerdigar ishlirini bashlishidila, Qedimde yasighanliridin burunla, Men uninggha tewedurmen. Ezeldin tartipla — muqeddemde, Yer-zémin yaritilmastila, Men tiklen’genmen.
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Chongqur hanglar, déngiz-okyanlar apiride bolushtin awwal, Men meydan’gha chiqirilghanmen; Mol su urghup turidighan bulaqlar bolmastinla,
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Égiz taghlar öz orunlirigha qoyulmastinla, töpilikler shekillenmestinla, [Perwerdigar] bipayan zémin, keng dalalarni, Alemning esliydiki topa-changlirinimu téxi yaratmastinla, Men meydan’gha chiqirilghanmen.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 U asmanlarni bina qiliwatqinida, Déngiz yüzige upuq siziqini siziwatqinida, Ershte bulutlarni orunlashturup, Chongqur déngizdiki bulaq-menbelerni mustehkemlewatqinida, Déngiz sulirini békitken dairidin éship ketmisun dep perman chüshüriwatqinida, Bipayan zéminning ullirini quruwatqinida, Men u yerde idim;
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Shu chaghda goya usta bir hünerwendek Uning yénida turghanidim, Men herdaim Uning aldida shadlinattim, men Uning kündilik dil’arami idim;
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 Men Uning alimidin, yer-zéminidin shadlinip, Dunyadiki insanlardin xursenlik tépip yürettim,
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Shunga i balilar, emdi manga qulaq sélinglar; Chünki yollirimni ching tutqanlar neqeder bext tapar!
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Alghan nesihetke emel qilip, Dana bolghin, uni ret qilma.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Sözümge qulaq sélip, Herküni derwazilirim aldidin ketmey, Ishiklirim aldida méni kütidighan kishi neqeder bextliktur!
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 Kimki méni tapsa hayatni tapidu, Perwerdigarning shepqitige nésip bolidu.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 Lékin manga gunah qilghan herkim öz jénigha ziyan keltüridu, Méni yaman körgenler ölümni dost tutqan bolidu».
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»

< Pend-nesihetler 8 >