Mezmurlar 90
1 Tanrı adamı Musa'nın duası Ya Rab, barınak oldun bize Kuşaklar boyunca.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Dağlar var olmadan, Daha evreni ve dünyayı yaratmadan, Öncesizlikten sonsuzluğa dek Tanrı sensin.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 İnsanı toprağa döndürürsün, “Ey insanoğulları, toprağa dönün!” diyerek.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 Çünkü senin gözünde bin yıl Geçmiş bir gün, dün gibi, Bir gece nöbeti gibidir.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 İnsanları bir düş gibi siler, süpürürsün, Sabah biten ot misali:
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 Sabah filizlenir, büyür, Akşam solar, kurur.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 Eriyip bitiyoruz senin öfkenden, Kızgınlığından dehşete düşüyoruz.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Suçlarımızı önüne, Gizli günahlarımızı yüzünün ışığına çıkardın.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 Gazabından kısalıyor günlerimiz, Bir soluk gibi tükeniyor yıllarımız.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 Ömrümüz yetmiş yıl sürüyor, Bilemedin seksen, o da sağlıklıysak; En güzel yıllar da zahmetle, kederle geçiyor, Çabucak bitiyor, uçup gidiyoruz.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Kim bilir gazabının gücünü? Çünkü öfken sana duyulan korku kadar güçlüdür.
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 Bu yüzden günlerimizi saymayı bize öğret ki, Bilgelik kazanalım.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Vazgeç, ya RAB! Öfken ne zamana dek sürecek? Acı kullarına!
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Sabah bizi sevginle doyur, Ömrümüz boyunca sevinçle haykıralım.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Kaç gün bizi sıkıntıya soktunsa, Kaç yıl çile çektirdinse, O kadar sevindir bizi.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Yaptıkların kullarına, Görkemin onların çocuklarına görünsün.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 Tanrımız Rab bizden hoşnut kalsın. Ellerimizin emeğini boşa çıkarma. Evet, ellerimizin emeğini boşa çıkarma.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
