Nyingnam 8
1 Okv Sol vkvgv gwngrw sinama alv nvgobv mvngtoku. O alulo Jerusalem gvrja lo alvmanv nyi vdwv mvdwmvku namv rirapto. Mvngjwngnv mvnwng ngv Judia mooku lola okv Samaria mookulo vngyakvngchak nyato, Apostol vdwv vmwngku.
Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus. Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria.
2 Nyi alvbv mvngjwngnv kvvgonv Stipinnyi svma ritoku, ninyigvbv mvngdwk nyala kapnya toku.
Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus.
3 Vbvritola Sol gvrja nga mvyakmvchak dubv gwngtoku; naam lo vngla, hv mvngjwngnv vdwa svdarlinto, anvnyimv jvka nyiga jvka okv bunua patwk lo tumlwk nyatoku.
Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4 Mvngjwngnv vdwv ogolo mooku mvnwng lo vngsik karpv kudw, mooku mvnwng lo vnggola doina mingkar nyatoku.
De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom.
5 Pilip samariya dinchiyachoknv pamtv lo vngla Messiah nga nyi vdwlo japkar jitoku.
Filip, for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen.
6 Ogugo Pilip mimpvdw nyipamv vngkam nyala tvvnyato, bunu ninyia tvvgap kaagap nyato okv ninyia lamrwpadubv rinama kaanya toku.
Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde.
7 Achialvbv nyi vdwgvlo alvmanv dow achialvbv kapla linya toku, achialvgo nyi dwgwngnv okv lvpiknv ponya toku.
Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet.
8 Vkvlvgvbv ho pamtv okaku achialvbv mvngpu nyatoku.
Dette utløste stor glede i byen.
9 Nyi ako aminv Saimon vnamgo hoka dooto, hv lvko lvkobv ninyi lama hinam lokv Samaritan nyi vdwa lamrwpadubv mvto. Ho ninyi atubongv kainv akobv minsuto,
I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort.
10 okv pamtv gv nyi mvnwng ngv ninyia tvvkamkaakam nyato. Bunu minto, “Hv oogv Pwknvyarnv gv jwkrwv, ‘Kainv jwkrw” vla chimbwng kunam go.
Alle, både rike og fattige, sa om ham:”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.”
11 Bunu dinchi alvbv ninyia tvvriakariato ogulvgavbolo kvvlo gvngv lokv ninyi bunua ninyigv lama lokv lamrwpadubv mvbwng jito.
På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham.
12 Vbvritola vdwlo bunu Pilip gv doin alvnv yunying Pwknvyarnv gv Karv gv lvkwng lo okv Jisu Kristo gv lvkwng lo tvvla mvngjwng tukudw, bunu mvvga jvka nyiga jvka, baptisma lanya toku.
Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe.
13 Saimon atubongv ka mvngjwng sutoku; okv kochingso baptisma laatoku, hv Pilip gv nvchilo doomin gvvto, okv kaakw manam lamrwpadubv kaatamritam nama kaala kaasartabo bv kaatoku.
Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14 Jerusalem lo doonv Apostol vdwv Samaria gv nyi vdwv Pwknvyarnv gv gaama laarwk supvku vla tvvpa toku, vkvlvgabv bunu Pitar nyila Jonnyi bunu gvlo vngmuto.
Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit.
15 Vdwlo bunu vngchi tokudw, bunu mvngjwngnv vdwa Darwknv Dowa paamu dubv vla kumtoku.
Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd.
16 Darwknv Dowv bunu gvlo yvvnyika aatv madvto; bunu Ahtu Jisu gv amin bv baptisma laamwngto.
For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus.
17 Vbvrikunamv Pitar okv Jon bunyi gv laakv bunu gvlo lakpvto, okv bunu Darwknv Dowa paatoku.
Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18 Saimon vdwlo Apostol vdwv mvngjwngnv vdwa bunugv laakv lakpvnam gola darwknv Dow jinama kaapa toku. Vkvlvgabv hv Pitar nyila Jonnyi morko jito,
Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa:
19 okv minto, “So jwkrw sum ngaka jila bvkv, vkvlvgabv ngoogv yvvnyika laakv lakpv ridw bunu Darwknv Dowa paadubv.”
”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20 Vbvritola Pitar ninyia mirwksito, “No okv noogv morko ngv uyumooku bv vngnyika, no Pwknvyarnv gv amin jinam am morko lokv rvnyure vla mvngnam lvgabv.
Peter svarte:”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!
21 No ngonu gvlo ribamdakbam dubv rikuma, ogulvgavbolo noogv haapok gv mvngnamv Pwknvyarnv gvlo alvkuma.
Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil.
22 Vbvrikunamv, mvngdinto, svbv noogv alvmanv mvngnama, okv Ahtunyi kumtoka hv noogv svbv mvngmur nama mvngnga jireku.
Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer.
23 Ngo kaanamv no achialv bv kabiutari yaya nvgo okv rimur gv patwk lo tumnamgo.”
Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24 Saimon Pitar nyila Jonnyi minto, “Ayala ngo gvbv Ahtunyi kumji labv, nonugv minam vdwsi ngo gvlo rima dubv.”
Da ropte Simon:”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25 Bunu bunugv minsvrisv nga mintamro kochingbv bunu Ahtu gv doina minggo jitoku. Pitar okv Jon bunyi Jerusalem bv vngkur toku. Bunugv vngku lamtv lo bunu Alvnv Yunying nga Samaria gv nampum mvnwng lo japgo jitoku.
Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
26 Ahtu gv nyidogindung akonv pilipnyi minto, “Gudungto okv yurko yabv Jerusalem lokv Gaja vngjiku lamtv bv vngdubv.” (So lamtv si sinyingsilu vngkuma)
En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham:”Gå sørover, langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
27 Vkvlvgabv Pilip vngdu kubv rila okv vngtoku, vjak Itopian alvyachoknv nyigam hijra go Itopia dvnv gv ainmorko nga rigvyanv go, ninyigv naam takbv vnglintoku. Hv Jerusalem lo vngla Pwknvyarnvnyi kumpikula okv ninyigv yikungyira nga bakla ikula naam bv vngkur toku. Hv vbv vngdula, hv nyijwk Aijaya gv kitap nga purito.
Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29 Darwknv Dowv Pilipnyi minto, “Yikungyira bagla vngnv, um vngchitvka okv vkvgv nvchilo vngtoka.”
Da sa Guds Ånd til Filip:”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
30 Pilip ninyi gvlo joklwk toku okv ninyia nyijwk Aijaya gv kitap nga puri dubv tvvpato. Ninyia tvvkato, “Noogv purinam um no chinpvre?”
Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han:”Forstår du det du leser?”
31 Oo nyigam angv mvrwksuto, “Nyigonv mimpa mabolo ngo oguaingbv sum chindubv?” Okv hv Pilipnyi gvvchala chaatokv vla gokto okv ninyia yikungyira baknv nga lvkobv dootokv vla.
”Nei”, svarte mannen.”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Ninyigv kitap puri ridungnam angv si: “Hv svlar ako boola ila pakinam aingbv, svlarkuu gv amw peelin jvka sidu manv aingbv, hv oguguka gamchar milinma.
Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes, eller som et lam som står stille når det blir klippet, på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33 Ninyia nyi mangv aingbv mvto, okv jvjv nga kaajitajinv vv ninyia tvvma jitoku. Yvvka ninyigv husi lvgabv mimpa jila nyumare, ogulvgavbolo ninyigv singdung ngv nyiamooku so singnya dukubv aaduku.”
Han ble sjikanert og dømt urettferdig. Hvem kan fortelle om etterkommerne hans, når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
34 Nyigam angv Pilipnyi tvvkato, “Nga mimpa labv, nyijwk angv si yvvnyi mindunv? Atubongvre vmalo ako gunyire?”
Mannen spurte Filip:”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
35 Vbvrikunamv Pilip japrap toku; so darwknv kitap lokv puri rirapto, ninyi Jisu gv Alvnv Yunying nga hv mimpa toku.
Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
36 Bunu lamtv pvkwng bvku irilo, bunu isi meego dooku gulo aatoku, okv nyigam angv minto, “So si isi meego doopv. Nga so baptisma jilabv?”
Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen:”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
37 Pilipnyi minto, “Noogv haapok gv mvngjwng pvnvlo nam Baptisma jire.” Ninyi mirwkto, “Vv kv,” “Ngo mvngjwng do Jisu Kristo Pwknvyarnv gv Kuunyilo ngv.”
38 Ho nyigam angv goragari nga daktung moto, okv Pilip la nyigam angv bunyi isi dokubv lvkobv ito, okv Pilip ninyia Baptisma jitoku.
Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39 Vdwlo bunu isi gvngv agum lintokudw, Ahtu gv Darwknv Dow Pilipnyi lala vngro gvvtoku. Nyigam angv ninyia kaapa kumato vbvritola ninyigv vngtunglo himpu la vngtoku.
Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40 Ajotas lo Pilip atubongv kaapa suto; hv kaisaria bv vnglintoku, okv hv lamtv lo vngyingla Alvnv yunying nga banggu mvnwnglo japkar toku.
Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
