Roman 1
1 Paul lokv, apostol akobv gaknam Kristo Jisu gv pakbu akobv rinv okv alvnv yunying minggo kardubv Pwknvyarnv gv goklin kunamv.
Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften.
2 Pwknvyarnv gv alvnv yunying ngv krimklu lokv ninyigv nyijwk lo milv pvvto, Darwknv kitap lo vbv lvklwk toku.
3 So si ninyigv umvuu lvkwnglo, ngonugv Ahtu Jisu kristo: vbv adwnamar bv, Hv Dabid gv husi ara lokv bvnglin toku;
Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.
4 Ninyigv darwknv gv Dow hvvrong jvjvbv, kairungnv jwkrw lokv kaatam la Pwknvyarnv gv Kuunyilo rinam lokv siku nvngv turkur toku.
5 Ninyigv lokv Pwknvyarnv ngam Apostol ako bv ridubv kristo gv amin lo jito, vbv orto kunam lokv diringmooku gv nyi mvnwng nga rigv mola mvngjwng modu kubv okv tvvnvgobv rimu dukubv ritoku.
Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære.
6 Si Rom lo doonv, yvvnyi Pwknvyarnv gv Jisu kristo gvbv gokpvdw nonua ka mintak dunv.
Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.
7 Okv vkvlvgabv Rom lo doonv Pwknvyarnv gv paknam nyi dvdv nga okv ninyigv atubogv gvbv gokunam am ngo lvkdunv: Ngonugv Pwknvyarnv Abu okv Ahtu Jisu Kristo gv anyuaya okv sarsopoyo ngv nonu gvlo jilwk yilaka.
Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham. Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
8 Atuakebv, Jisu kristo amin lo nonu mvnwng lvgabv ngokv Pwknvyarnvnyi ngo umbonyikv vdunv, ogulvgavbolo nonugv mvngjwng nam lvkwng bv nyiamooku mvnwng ngv tvvpa nyadung duku.
Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har.
9 Ngo ogugo mindudw sum jvjv dunv vla ngoogv Pwknvyarnv tvvyakaya do— ninyigv Kuunyilo lvkwnglo alvnv yunying nga ngoogv japgo karla haapok lokv ridum jikunamv Pwknvyarnv ngv. Pwknvyarnv ngv chindu ngo nonua mvngpa kidunv
Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn.
10 Ngoogv kumri dwkibv kumpa dunv. Nonugv dooku lo ngam vjak vngmuchamu nam lvgabv Pwknvyarnvnyi ngo ninyigv mvnglwkkaalwk bvka vla tvvka doonv.
En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil.
11 Nonua ngo achialv bv kaanwng dunv, vkvlvgavbolo darwknam boktalwkjinamv gwlwk alvbv nonu gvlo doolwk jimu dukubv.
Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen.
12 Ngo mindunv si oguvvbolo bunyino la okv ngo lvvyin akinbv mvdur minsu lareku, ngoogv mvngjwng lokv nonu okv nonugv mvngjwng lokv ngo.
Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.
13 Nonu mvnggap runglaka, ngokv ajin vdw, si ngo nonua kaarwk sidubv achialvgo gwngkwng toku, vbvrijvka rigv nyikibv vbv vnglinrilin paamabv ribvto. Jentail kvvbi vdwa ngoogv rinam aingbv, nonugv ara loka mvngdin mola aamu dukubv mvngdu kunv.
Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken, at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme.
14 Ngo gvlo nyi mvnwng lvgabv, chinvpanv jvka okv chinvpanv majvka, puripupanv jvka okv puripupanv majvka minsvrisv go doodunv.
Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer, både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker.
15 Vkvlvgabv ngo nonua okv Rom lo doonvdaknv vdwaka Alvnv Yunying nga japji nwngdunv.
Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.
16 Gamlv am ngo alvjvjv rungbv mvngjwng rungdunv; si Pwknvyarnv gv jwkrwv mvngjwng la doobu dvdv nga ringnam lvgabv, atuake bv jius vdwa okv Jentail vdwaka ringlin reku.
Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk.
17 Holvgabv Pwknvyarnv atubongv nyi vdwa ninyi gvlo tarwkbak dukubv mvkunama um gamlv ngv kaatamdo; si mvngjwngnam lokv atuake gvngv laala yikula ataranya gobv rire. Darwknv kitap ngv vbv mindu, “yvvnyiv Pwknvyarnv gvlo tarwkbak bv doodudw mvngjwng nam lokv turla dooreku.”
Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften:”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”
18 Pwknvyarnv gv haachi namv rimur dvdvlo okv alvmanv nyi vdwgv jvjvrungnv am chimu madubv mvturla oogv alvmanv lamtv lo rigvnv vdwgv lvkwngbv nyidomooku tolo gvngv kaatam la ritoku.
Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham.
19 Pwknvyarnv bunu vdwa mvritririt toku, ogulvgavbolo Pwknvyarnv gv lvkwnglo ogunv chinsv vdw bunu vdwv chinpu bv chinla toku, vkvlvgavbolo Pwknvyarnv atubongv um chinpu dubv mvjitoku.
De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er.
20 Krimklu lokv nyiamookua pwklinyarlin yilo gvngv laala yikula, ninyigv kaapa manam raying nga, ninyigv turbwngnv jwkrw lokv okv ninyigv Darwkrungnv doodung sunv so anyi lokv, rvbwngching bv kaabwk toku; bunu vdwa soogv ogumvnwng si Pwknvyarnv gv mvpvkunv mvngmu toku. Vkvlvgabv ho nyi vdwa yvvnyika ayeako namgo kaamare! (aïdios g126)
Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud! (aïdios g126)
21 Bunu vdwv Pwknvyarnvnyi chindo, vbvrijvka bunu vdwv Ninyigvbv mvnglwk sula mvngdv jimadu, vmajeka ninyia umbonyikv vlaka mimadu. Vbvmayabvku, bunugv tuktumv mvngdung kaama nvbv riduku, okv bunugv tuktum arochoko lo kanvtwng yalwk duku.
Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke.
22 Hv bunu mindu bunu vdwv chinvpanv ngv vdu, vbvrijvka bunu vdwv nyiposoyo nvgobv ridu.
De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap.
23 Sikamajinv Pwknvyarnvnyi kumji koloya, bunu vdwv siyajinv nyi jvbv kaadubv mvringmvma tvla vmalo pvta vmalo svnwngsvmin vmalo doojingburu am mvringmvma tvla kumnya la ridu.
I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
24 Okv vkvlvgabv vkvnv nyi kasingkanyaknv rilwkdolwk dubv haapok mvngnv bunu vdwa Pwknvyarnv jilwk jito, okv bunugv ajinanying lokv hinyinghiru rinam lo ridukalam mola rimu duku.
Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre.
25 Mvvnam lvgabv Pwknvyarnv lvkwnglo jvjvrungnv nga bunu vdwv mvlomvk jila ritoku, Pwknvyarnv ogugunyi yarpvdw bunu vdwv um kumlajola rijiyala ritoku, Pwknvyarnvnyi dvbvsingtambv hartvbamtv yabv la rise yanga! Amen. (aiōn g165)
I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant! (aiōn g165)
26 Vkvlvgabv bunu vdwv so vbvrikulo, Pwknvyarnv bunua hinyinghiru sakduk namlo jilwk toku. Nyimv vdwka bunugv nyimvnyilo gv ridung jvjvlo rimisinam sum riku mabv nvgwngbv rimisingmi sinyala riduku.
Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre.
27 Oogv apia bv nyilo vdwvka nyimvnyilo gv ridung jvjvlo riku mabv nvgwngbv rimi sinyala riduku okv ajinanying lo sakduk kalam minsula ridu. Nyilo vdwv vbv ajinanying lo vkvnv rimisila rinamv, okv kaka kunamv bunu awgv rimur nam lvgabv bunu atubogv aolo mvrit kosv nga hv bunu laalwk sila ridu.
Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap.
28 Ogulvgavbolo oogv nyi vdwv Pwknvyarnv gv lvkwnglo jvjvrungnv chinampanama tuktumlo tvvgap pvvla risv nga tvvmarima kolo, bunu vdwa alvmanv mvngnampanam am hv jilwk pvvto, vkvlvgabv bunu rima svnga riniadaknia la riduku.
Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort.
29 Bunu vdwv nvgwng mvnwng gv rimurrichvnam, alvmanv, gumpwngnam okv rimur mursik sinam dvdv ngv, doolwkdaklwk nyala riduku, bunu vdwv kavtavnam, mimisinam, pamisinam, kupmisinam, okv kvvbia hirukaya modu bv gwngnam. Bunu vdwv japsijapik laka ridu,
Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje.
30 okv ajinanyingnga tvvmur dubv mindu, bunu vdwv Pwknvyarnvnyi mvngnwng madu, mvngdv dubv rimadu, kai mvngsunam, okv goosunam; bunu vdwv alvmanv lamtv lo kaiyago riso mvngdu; bunu vdwv bunugv anvabu gv mingku bv vngso mvngmadu;
Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine.
31 bunu vdwv mvngdung kaamado; bunu vdwv bunugv milvpvvnam lo rimadomadu, okv bunu kvvbi lvgabvka ayakaapa nam okv aiamarnam kaatam madu.
De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse.
32 Hv bunu soogv lamtv so ribudakbu vdwv sinam lo paadunv vla Pwknvyarnv gv Pvbv lo minam am chindu. Vjvtikmabv, hv bunu vdwnvgo riji nvnga ka ridungdu, vbvritola bunu kvvbi gv rinam aka bunua tulwk minggv laka ridu.
De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.
