< Salmos 104 >
1 Bendice, alma mía, al SEÑOR. SEÑOR, Dios mío, mucho te has engrandecido; de gloria y de hermosura te has vestido.
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 El que se cubre de luz como de vestidura, que extiende los cielos como una cortina;
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 que establece sus aposentos entre las aguas; el que pone las nubes por su carroza, el que anda sobre las alas del viento;
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 el que hace a sus ángeles espíritus, sus ministros fuego flameante.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 El fundó la tierra sobre sus basas; no se moverá por ningún siglo.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 Con el abismo, como con vestido, la cubriste; sobre los montes estaban las aguas.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 A tu reprensión huyeron; por el sonido de tu trueno se apresuraron;
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 salieron los montes, descendieron por los valles a este lugar que tú les fundaste.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Les pusiste término, el cual no traspasarán; ni volverán a cubrir la tierra.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 Tú eres el que envías las fuentes por los arroyos; van entre los montes.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 Abrevan a todas las bestias del campo; quebrantan su sed los asnos salvajes.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 Junto a aquellos habitan las aves de los cielos; entre las hojas dan voces.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 El que riega los montes desde sus aposentos; del fruto de sus obras se sacia la tierra.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 El que hace producir el heno para las bestias, y la hierba para el servicio del hombre; sacando el pan de la tierra.
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 Y el vino que alegra el corazón del hombre; haciendo relumbrar el rostro con el aceite, y el pan que sustenta el corazón del hombre.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 Se sacian los árboles del SEÑOR, los cedros del Líbano que él plantó.
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 Para que allí aniden las aves; en las hayas tiene su casa la cigüeña.
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 Los montes altos para las cabras monteses; las peñas, madrigueras para los conejos.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 Hizo la luna para los tiempos; el sol conoció su occidente.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Pones las tinieblas, y es la noche; en ella corren todas las bestias del monte.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 Los leoncillos braman a la presa, y para buscar de Dios su comida.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 Sale el sol, se recogen, y se echan en sus cuevas.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 Sale el hombre a su hacienda, y a su labranza hasta la tarde.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 ¡Cuán muchas son tus obras, oh SEÑOR! Hiciste todas ellas con sabiduría; la tierra está llena de tu posesión.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 Asimismo este gran mar y ancho de términos; allí hay peces sin número, animales pequeños y grandes.
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 Allí andan navíos; allí este leviatán que hiciste para que jugase en él.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 Todos ellos esperan a ti, para que les des su comida a su tiempo.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Les das, recogen; abres tu mano, se sacian de bien.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 Escondes tu rostro, se turban; les quitas el espíritu, dejan de ser, y se tornan en su polvo.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Envías tu espíritu, se crean; y renuevas la faz de la tierra.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 Sea la gloria al SEÑOR para siempre; alégrese SEÑOR en sus obras;
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 el cual mira a la tierra, y ella tiembla; toca en los montes, y humean.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 Al SEÑOR cantaré en mi vida; a mi Dios diré salmos mientras viviere.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Me será suave hablar de él; yo me alegraré en el SEÑOR.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Sean consumidos de la tierra los pecadores, y los impíos dejen de ser. Bendice, alma mía, al SEÑOR. Alelu-JAH ( Alabemos al SEÑOR ).
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.