< Job 34 >

1 Además respondió Eliú, y dijo:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Oíd, sabios, mis palabras; y vosotros, doctos, estadme atentos.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 Porque el oído prueba las palabras, como el paladar gusta para comer.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Escojamos para nosotros el juicio, conozcamos entre nosotros cuál sea lo bueno;
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 porque Job ha dicho: Yo soy justo, y Dios me ha quitado mi derecho.
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 En mi juicio fue mentiroso, mi saeta es gravosa sin haber yo prevaricado.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 ¿Qué hombre hay como Job, que bebe el escarnio como agua?
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 Y va en compañía con los que obran iniquidad, y anda con los hombres maliciosos.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 Porque dijo: De nada servirá al hombre el conformar su voluntad con Dios.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Por tanto, varones de entendimiento, oídme: Lejos esté de Dios la impiedad, y del Omnipotente la iniquidad.
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 Porque él pagará al hombre según su obra, y él le hará hallar conforme a su camino.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Sí, por cierto, Dios no hará injusticia, y el Omnipotente no pervertirá el derecho.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 ¿Quién visitó por él la tierra? ¿Y quién puso en orden todo el mundo?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 Si él pusiese sobre el hombre su corazón, y recogiese así su espíritu y su aliento,
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 toda carne perecería juntamente, y el hombre se tornaría en polvo.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 Si pues hay en ti entendimiento, oye esto: Escucha la voz de mis palabras.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 ¿Por ventura se enseñoreará el que aborrece el juicio? ¿Y condenarás tú al poderoso siendo justo?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 ¿Por ventura se ha de decir al rey: Perverso; y a los príncipes: Impíos?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 Cuánto menos a aquél que no hace acepción de personas de príncipes, ni el rico es de él más respetado que el pobre; porque todos son obras de sus manos.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 En un momento mueren, y a media noche se alborotarán los pueblos, y pasarán, y sin mano será quitado el poderoso.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 Porque sus ojos están puestos sobre los caminos del hombre, y ve todos sus pasos.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 No hay tinieblas, ni sombra de muerte donde se encubran los que obran maldad.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 No carga pues él al hombre más de lo justo, para que vaya con Dios a juicio.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 El quebrantará a los fuertes sin pesquisa, y hará estar a otros en su lugar.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Por tanto él hará notorias las obras de ellos, cuando trastornará en noche, y serán quebrantados.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 Como a malos los herirá en lugar donde sean vistos;
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 por cuanto así se apartaron de él, y no consideraron todos sus caminos;
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 haciendo venir delante de sí el clamor del pobre, y oyendo el clamor de los necesitados.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 Y si él diere reposo, ¿quién inquietará? Si escondiere el rostro, ¿quién lo mirará? Esto sobre una nación, y lo mismo sobre un hombre;
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 haciendo que reine el hombre hipócrita para escándalos del pueblo.
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 Porque de Dios es decir: Yo perdoné, no destruiré.
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 Enséñame tú lo que yo no veo; que si hice mal, no lo haré más.
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 ¿Por ventura acabará por ti su obra, que no quieras tú, o quieras, o yo? Di lo que sabes.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Los hombres de entendimiento dirán conmigo, y el hombre sabio me oirá:
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Que Job no habla con sabiduría, y sus palabras no son con entendimiento.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Deseo yo que Job sea probado ampliamente, para que haya respuestas contra los hombres inicuos.
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 Porque a su pecado añadió impiedad; bate las manos entre nosotros, y contra Dios multiplica sus palabras.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»

< Job 34 >