< Job 21 >

1 Replicó Job y dijo:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Escuchad bien mis palabras. Que me deis, a lo menos, este consuelo.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Toleradme, para que pueda hablar; y cuando haya hablado, podréis burlaros.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 ¿Por ventura me quejo de un hombre? ¿Cómo no ha de impacientarse mi espíritu?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Miradme y espantaos, y poned la mano sobre la boca.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Yo, de solo pensarlo, tiemblo, y se apodera de mí un escalofrío.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 ¿Cómo es que viven los inicuos, alcanzan muchos años y gran fuerza?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Sus hijos viven en su presencia, y sus vástagos ante sus ojos.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Sus casas están en paz, sin temer nada, y la vara de Dios no los alcanza.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Sus toros son siempre fecundos, sus vacas paren y no abortan.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Como manadas de ovejas salen sus pequeñuelos, y sus niños saltan (de gozo).
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Bailan al son de la pandereta y de la cítara, y se regocijan al son de la flauta.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13 Pasan en delicias sus días, y sin darse cuenta bajan al sepulcro. (Sheol h7585)
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Y, sin embargo, estos dicen a Dios: «Retírate de nosotros, no nos gusta conocer tus caminos.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 ¿Qué es el Todopoderoso para que le sirvamos? ¿Qué ganaremos rogándole?»
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 ¿No está su fortuna en sus manos? ¡Lejos de mí el consejo de los impíos!
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Pues ¡cuántas veces se apaga la lámpara de los malvados, y viene sobre ellos su destrucción! ¡Y cuántas veces (Dios) en su ira les asigna dolores!
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Son como hojarasca llevada por el viento, como tamo que arrebata un torbellino.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 (Dicen) que Dios guarda para los hijos la iniquidad del (padre). ¡Que le castigue a él, para que sepa!
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 ¡Vean sus propios ojos su ruina, y beba él mismo la ira del Omnipotente!
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Pues ¿qué interés puede tener él por el futuro de su casa, cuando se le cortare el número de sus meses?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 ¿Es acaso a Dios, a quien se puede enseñar sabiduría, siendo Él quien juzga a los grandes?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Uno muere en su pleno vigor, enteramente feliz y tranquilo,
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 cubiertas sus entrañas de grosura, bien empapada la médula de sus huesos;
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 y; otro muere en amargura de alma, sin haber gozado de los bienes.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Pero yacen en el polvo de modo igual, y los cubren los gusanos.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Ya conozco vuestros pensamientos, y los planes insidiosos que fraguáis contra mí.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Porque decís: «¿Dónde está la casa del opresor? ¿Qué se hizo de la tienda que habitaban los impíos?»
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 ¿No habéis preguntado jamás a los que pasan por el camino? Por eso tampoco conocéis lo que os indican:
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 que en el día de la perdición es salvado el impío, y que escapa en el día de la ira.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 ¿Quién le echa en cara su conducta? y por lo que hizo ¿quién lo castiga?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Es llevado al sepulcro (con honor), y sobre su túmulo se vela.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Leves le son los terrones del valle; y todos siguen en pos de él, así como no tienen número los que van delante de él.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 ¿Cómo pues me consoláis con vanas palabras si vuestras respuestas no son más que perfidia?”
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

< Job 21 >