< Job 20 >

1 Entonces Sofar naamatita tomó la palabra y dijo:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 “Por eso mis pensamientos me sugieren una respuesta, y a eso me mueve mi interior.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 He oído la reprensión con que me insultas, mas el espíritu que tengo me impulsa a responder según mi saber.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 ¿No sabes tú, que desde siempre, desde que hay hombre sobre la tierra,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 el gozo de los malos es breve, y la alegría del impío un instante?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Aunque su arrogancia alcance hasta el cielo, y su cabeza toque las nubes,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 como su estiércol, para siempre perecerá; los que le vieron, dirán: «¿Dónde está?»
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Como un sueño volará, y no lo hallarán; desaparecerá cual visión nocturna.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 El ojo que le vio no le verá más, no verá otra vez su lugar.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Sus hijos andarán pidiendo el favor de los pobres, y sus manos restituirán su riqueza.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Sus huesos llenos aún de juvenil vigor, yacerán con él en el polvo.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Por dulce que sea el mal en su boca, y por más que lo oculte bajo su lengua,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 si lo saborea y no lo suelta, si lo retiene en su paladar,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 su manjar se convierte en sus entrañas, hiel de áspid se volverá en su interior.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Se tragó riquezas, pero las vomitará; Dios se las arrancará de su vientre.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Chupará veneno de áspides, y la lengua de la víbora le matará.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Jamás verá los arroyos, los ríos, los torrentes de miel y de leche.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Devolverá lo que ganó, y no se lo tragará; será como riqueza prestada, en que no se puede gozar.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Por cuanto oprimió y desamparó al pobre, robó casas que no había edificado,
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 y no se hartó su vientre, por eso no salvará nada de lo que tanto le gusta.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Nada escapaba a su voracidad, por eso no durará su prosperidad.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 En medio de toda su abundancia le sobrevendrá la estrechez; toda clase de penas le alcanzará.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Cuando se pone a llenarse el vientre, (Dios) le manda el furor de su ira, y hará llover sobre él su castigo.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Si huye de las armas de hierro, le traspasará el arco de bronce.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Se saca (la flecha), y sale de su cuerpo, se la arranca de su hiel cual hierro resplandeciente, y vienen sobre él los terrores;
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 una noche oscura traga sus tesoros, le consumirá fuego no encendido (por hombre); devorará cuanto quedare en su tienda.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 El cielo descubrirá su iniquidad, y la tierra se levantará contra él.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 La riqueza de su casa desaparecerá, será desparramada en el día de Su ira.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Tal es la suerte que Dios al impío tiene reservada, y la herencia que Dios le ha asignado.”
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

< Job 20 >