Jobho 28
1 “Mugodhi wesirivha uripo, nenzvimbo inonatswa goridhe.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Simbi inocherwa pasi, uye ndarira inonyautswa ichibva pamhangura.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Munhu anoita kuti rima ripere; anotsvakisisa kusvikira kumucheto chaiko, mhangura iri murima rakasviba kwazvo.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Anovhura mugodhi kure nokunogara vanhu, kunzvimbo dzakakanganikwa norutsoka rwomunhu; kure navanhu anorezuka ndokuzeya uku nokuku.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Iyo nyika, zvokudya zvichibva mairi, inoshandurwa nechapasi seinoshandurwa nemoto,
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 safire inobva mumatombo ayo, uye guruva rayo rine upfu hwegoridhe,
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Hakuna gondo rinoziva nzira iyo yakavanzika, hakuna ziso rorukodzi rakaiona.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Mhuka dzinozvikudza hadziisi rutsokapo, uye hakuna shumba inofambapo.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Ruoko rwomunhu runorova dombo romusarasara uye ronoisa midzi yamakomo pachena.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Anochera mugero nomumatombo; meso ake anoona pfuma yawo yose.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Anotsvakisisa panotangira nzizi uye anobudisa zvinhu zvakavanzika pachena.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 “Asi uchenjeri hungawanikwepiko? Kunzwisisa kunogarepiko?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Munhu haanzwisisi kukosha kwahwo; hahungawanikwi munyika yavapenyu.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Pakadzika panoti, ‘Hahuzi mandiri.’ Gungwa rinoti, ‘Hahuzi pandiri.’
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Hahungatengwi negoridhe yakaisvonaka, uye mutengo wahwo haungayerwi nesirivha.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Hahungatengwi negoridhe reOfiri, namatombo anokosha eonikisi kana esafire.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Hahungaenzaniswi negoridhe kana kristari, uye hahungatsinhaniswi nezvishongo zvegoridhe.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Korari nejasipa hazvingatongorehwi; mutengo wouchenjeri unokunda maparera.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Topazi yeEtiopia haingaenzaniswi nahwo; hahungatongotengwi negoridhe rakaisvonaka.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 “Zvino uchenjeri hunobvepiko? Kunzwisisa kunogarepiko?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Kwakavanzirwa meso ezvipenyu zvose, zvakavigwa kunyange kushiri dzedenga.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Kuparadza noRufu zvinoti, ‘Runyerekupe rwahwo chete ndirwo rwakasvika munzeve dzedu.’
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Mwari oga ndiye anonzwisisa nzira inoenda kwahuri, uye ndiye oga anoziva kwahunogara,
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 nokuti anoona magumo enyika, uye anoona zvinhu zvose zviri pasi pamatenga.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Paakasimbisa simba remhepo uye akayera mvura,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 paakaita chirevo chemvura negwara rokutinhira wemheni,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 ipapo akatarira kuuchenjeri akahunzvera; akahusimbisa uye akahuedza.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Zvino akati kumunhu, ‘Kutya Ishe, ndihwo uchenjeri, uye kusiya zvakaipa ndiko kunzwisisa.’”
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
