Jó 17
1 Meu espírito está arruinado, meus dias vão se extinguindo, e a sepultura já etá pronta para mim.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Comigo há ninguém além de zombadores, e meus olhos são obrigados a ficar diante de suas provocações.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Concede-me, por favor, uma garantia para comigo; quem [outro] há que me dê a mão?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Pois aos corações deles tu encobriste do entendimento; portanto não os exaltarás.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Aquele que denuncia a seus amigos em proveito próprio, também os olhos de seus filhos desfalecerão.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Ele tem me posto por ditado de povos, e em meu rosto é onde eles cospem.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Por isso meus olhos se escureceram de mágoa, e todos os membros de meu corpo são como a sombra.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Os íntegros pasmarão sobre isto, e o inocente se levantará contra o hipócrita.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 E o justo prosseguirá seu caminho, e o puro de mãos crescerá em força.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Mas, na verdade, voltai-vos todos vós, e vinde agora, pois sábio nenhum acharei entre vós.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Meus dias se passaram, meus pensamentos foram arrancados, os desejos do meu coração.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Tornaram a noite em dia; a luz se encurta por causa das trevas.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 À cova chamo: Tu és meu pai; e aos vermes: [Sois] minha mãe e minha irmã.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Onde, pois, estaria agora minha esperança? Quanto à minha esperança, quem a poderá ver?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
