Provérbios 21
1 Como ribeiros de águas, assim é o coração do rei na mão do Senhor; a tudo quanto quer o inclina.
Konungs hjarta er i Herrens hand som bekkjer, han vender det kvar helst han vil.
2 Todo o caminho do homem é reto aos seus olhos, mas o Senhor pondera os corações.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rett, men det er Herren som prøver hjarto.
3 Fazer justiça e juízo é mais aceito ao Senhor do que lhe oferecer sacrifício.
At folk gjer rett og skil, er meir verdt for Herren enn offer.
4 Altivez dos olhos, e inchação de coração, e a lavoura dos ímpios é pecado.
Ovmods augo og sjølvgodt hjarta - lampa åt gudlause folk er synd.
5 Os pensamentos do diligente tendem só à abundância, porém os de todo o apressado tão somente à pobreza.
Umtanke hjå den annsame er berre til vinning, men hastverk berre til tap.
6 Trabalhar por ajuntar tesouro com língua falsa é uma vaidade impelida daqueles que buscam a morte.
Skattevinning med ljugartunga er ein kvervande pust av deim som søkjer dauden.
7 As rapinas dos ímpios os virão a destruir, porquanto recusam fazer a justiça.
Den vald dei gudlause gjer, skal riva deim sjølve burt, for det som er, vil dei ikkje gjera.
8 O caminho do homem é todo perverso e estranho, porém a obra do puro é reta.
Skuldig mann gjeng krokut veg, men den reine - han gjer si gjerning beint fram.
9 Melhor é morar num canto do terraço, do que com a mulher contenciosa, e isso em casa em que mais companhia haja.
Betre å bu i ei krå på taket enn å ha sams hus med trettekjær kvinna.
10 A alma do ímpio deseja o mal: o seu próximo lhe não agrada aos seus olhos.
Ugudleg manns sjæl hev hug til det vonde, hans næste finn ikkje miskunn hjå honom.
11 Castigado o escarnecedor, o simples se torna sábio; e, ensinado o sábio, recebe o conhecimento.
Refser du spottaren, vert uvitingen vis, og lærer du vismannen, tek han mot kunnskap.
12 Prudentemente considera o justo a casa do ímpio, quando Deus transtorna os ímpios para o mal.
Ein rettferdig agtar på gudlause-hus, han støyter dei gudlause ned i ulukka.
13 O que tapa o seu ouvido ao clamor do pobre ele também clamará e não será ouvido.
Dytter du øyra til for armings rop, skal sjølv du ropa og ikkje få svar.
14 O presente que se dá em segredo abate a ira, e a dádiva no seio a grande indignação.
Gåva i løyndom stiller vreide, og gjeving i barmen stiller største harmen.
15 O fazer justiça é alegria para o justo, mas espanto para os que obram a iniquidade.
Det er ei gleda for rettferdig mann å gjera rett, men ei rædsla for illgjerningsmenner.
16 O homem, que anda errado do caminho do entendimento, na congregação dos mortos repousará.
Den som viller seg burt frå klokskaps veg, han skal hamna i skuggeheimen.
17 Necessidade padecerá o que ama a galhofa: o que ama o vinho e o azeite nunca enriquecerá.
Ein fatigmann vert den som elskar moro, ei vert han rik som elskar vin og olje.
18 O resgate do justo é o ímpio; o do reto o iníquo.
Den gudlause vert løysepeng for den rettferdige, og utru kjem i staden for den ærlege.
19 Melhor é morar numa terra deserta do que com a mulher contenciosa e iracunda.
Betre å bu i eit øydeland enn hjå arg og trættekjær kvinna.
20 Tesouro desejável e azeite há na casa do sábio, mas o homem insensato o devora.
Vismann hev dyre skattar og olje i huset, men uvitingen øyder det upp.
21 O que segue a justiça e a beneficência achará a vida, a justiça e a honra.
Den som strævar etter rettferd og miskunn, han skal finna liv og rettferd og æra.
22 Á cidade dos fortes sobe o sábio, e derruba a força da sua confiança.
Ein by med kjempor tek vismannen inn, og han bryt ned den borgi som byen lit på.
23 O que guarda a sua boca e a sua língua, guarda das angústias a sua alma.
Den som varar sin munn og si tunga, han varar si sjæl frå trengslor.
24 O soberbo e presumido, zombador é seu nome: trata com indignação e soberba.
Ein ovmodig og ubljug kallar me spottar, ein som fer fram med ofselegt ovmod.
25 O desejo do preguiçoso o mata, porque as suas mãos recusam trabalhar.
Lysti åt letingen drep honom sjølv, for henderne hans vil inkje gjera.
26 Todo o dia deseja coisas de cobiçar, mas o justo dá, e nada retém.
Heile dagen snikjer den snikne, men ein rettferdig gjev og sparer inkje.
27 O sacrifício dos ímpios é abominação: quanto mais oferecendo-o com intenção maligna?
Offer frå gudlause er ei gruv, og endå meir når dei samstundes emnar på ilt.
28 A testemunha mentirosa perecerá, porém o homem que ouve com constância falará.
Eit ljugar-vitne skal ganga til grunns, men ein mann som lyder etter, skal få tala alltid.
29 O homem ímpio endurece o seu rosto, mas o reto considera o seu caminho.
Gudlaus mann ter seg skamlaus, men den ærlege gjeng sine vegar stødigt.
30 Não há sabedoria, nem inteligência, nem conselho contra o Senhor.
Det finst ingen visdom og inkje vit og ingi råd imot Herren.
31 O cavalo prepara-se para o dia da batalha, porém do Senhor vem a vitória.
Hesten vert budd til herferdsdagen, men sigeren kjem ifrå Herren.
