Hebreus 1
1 Havendo Deus antigamente falado muitas vezes, e em muitas maneiras, aos pais, pelos profetas, a nós falou-nos nestes últimos dias pelo Filho,
Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,
så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)
3 O qual, sendo o resplendor da sua glória, e a expressa imagem da sua pessoa, e sustentando todas as coisas, pela palavra do seu poder, havendo feito por si mesmo a purificação dos nossos pecados, assentou-se à dextra da magestade nas alturas;
han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4 Feito tanto mais excelente do que os anjos, quanto herdou mais excelente nome do que eles.
og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5 Porque, a qual dos anjos disse jamais: Tu és meu Filho, hoje te gerei? E outra vez: Eu lhe serei por Pai, e ele me será por Filho?
For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
6 E outra vez, quando introduziu no mundo o primogênito, diz: E todos os anjos de Deus o adorem.
Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
7 E, quanto aos anjos, diz: O que a seus anjos faz espíritos, e a seus ministros labareda de fogo.
Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
8 Mas, quanto ao Filho, diz: Ó Deus, o teu trono subsiste pelos séculos dos séculos: cetro de equidade é o cetro do teu reino: (aiōn g165)
men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)
9 Amaste a justiça e aborreceste a iniquidade; por isso Deus, o teu Deus, te ungiu com óleo de alegria mais do que a teus companheiros.
du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
10 E: Tu, Senhor, no princípio fundaste a terra, e os céus são obra de tuas mãos:
Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
11 Eles perecerão, porém tu permanecerás; e todos eles, como roupa, se envelhecerão,
de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
12 E como uma manta os enrolarás, e mudar-se-ão, porém tu és o mesmo, e os teus anos não acabarão.
og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
13 E a qual dos anjos disse jamais: Assenta-te à minha dextra até que ponha a teus inimigos por escabelo de teus pés?
Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
14 Não são porventura todos eles espíritos ministradores, enviados para servir a favor daqueles que hão de herdar a salvação?
Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
