Salmos 2

1 Porque se amotinam as gentes, e os povos imaginam a vaidade?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 Os reis da terra se levantam, e os principes consultam juntamente contra o Senhor e contra o seu ungido, dizendo:

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 Rompamos as suas ataduras, e sacudamos de nós as suas cordas.

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 Aquelle que habita nos céus se rirá: o Senhor zombará d'elles.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Então lhes fallará na sua ira, e no seu furor os turbará.

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 Eu porém ungi o meu Rei sobre o meu sancto monte de Sião.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 Recitarei o decreto: o Senhor me disse: Tu és meu Filho, eu hoje te gerei.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Pede-me, e eu te darei as nações por herança, e os fins da terra por tua possessão.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 Tu os esmigalharás com uma vara de ferro; tu os despedaçarás como a um vaso de oleiro.

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Agora pois, ó reis, sêde prudentes; deixae-vos instruir, juizes da terra.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Servi ao Senhor com temor, e alegrae-vos com tremor.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Beijae ao Filho, para que se não ire, e pereçaes no caminho, quando em breve se accender a sua ira: bemaventurados todos aquelles que n'elle confiam.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.