< Faarfannaa 116 >

1 Ani Waaqayyoon nan jaalladha; inni sagalee waammata kootii naa dhagaʼeeraatii.
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 Sababii inni gurra isaa gara kootti deebiseef, ani hamman lubbuun jiraadhutti isa nan waammadha.
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Kiyyoon duʼaa na marse; dhiphinni Siiʼoolis na qabate; ani rakkinaa fi gaddaan nan moʼame. (Sheol h7585)
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
4 Anis, “Yaa Waaqayyo na oolchi!” jedhee maqaa Waaqayyoo nan waammadhe.
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Waaqayyo arjaa fi qajeelaa dha; Waaqni keenya gara laaffessa.
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Waaqayyo garraamota ni eega; yeroo ani baayʼee rakkadhetti isatu na gargaare.
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Yaa lubbuu ko, boqonnaa keetti deebiʼi; Waaqayyo waan gaarii siif godheeraatii.
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 Ati yaa Waaqayyo lubbuu koo duʼa irraa, ija koo imimmaan irraa, miilla koo gufachuu irraa waan oolchiteef,
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 ani biyya warra jiraatoo keessa, fuula Waaqayyoo dura nan jiraadha.
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Ani yeroo, “Ani baayʼee dhiphadheera” jedhetti, amantii koo eeggadheera.
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Ani yommuun burjaajaʼetti, “Namni hundinuu sobduu dha” nan jedhe.
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Waan gaarii inni naa godhe hundaaf, ani Waaqayyoof maalan deebisa?
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Ani xoofoo fayyinaa ol kaasee maqaa Waaqayyoo nan waammadha.
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Fuula saba isaa hundumaa duratti, ani wareega koo Waaqayyoof nan galcha.
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Duuti qulqulloota isaa, fuula Waaqayyoo duratti ulfina qaba.
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Yaa Waaqayyo, ani dhugumaan tajaajilaa kee ti; ani tajaajilaa kee ilma tajaajiltuu keetii ti; ati foncaa koo narraa hiikteerta.
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Ani aarsaa galataa siif nan dhiʼeessa; maqaa Waaqayyoos nan waammadha.
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Iddoo sabni isaa hundi jirutti, ani wareega koo Waaqayyoof nan galcha;
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 yaa Yerusaalem si keessatti, oobdii mana Waaqayyoo irrattis nan galcha. Haalleluuyaa.
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!

< Faarfannaa 116 >