Sakarias 2
1 Og eg lyfte upp augo mine og fekk sjå ein mann med ei mælesnor i handi.
Ka khet tahang let naah, ban ah tahhaih qui kasin kami maeto ka hnuk.
2 Då spurde eg: «Kvar gjeng du?» Han svara: «Eg skal mæla Jerusalem og sjå kor breidt og kor langt det skal verta.»
Kai mah anih hanah, Naa ah maw na caeh han? tiah ka naa. Anih mah, Jerusalem nazetto maw kawk moe, nasetto maw sawk, tito ka tah han, tiah ang naa.
3 Då kom han fram den engelen som tala med meg, og ein annan engel kom imot honom.
To naah khenah, kai khaeah lokthui van kami loe a caeh, to naah kalah van kami maeto anih tongh hanah caeh,
4 Og han sagde til honom: «Spring og seg til denne unge mannen: «Fritt og ope skal Jerusalem liggja; slik ei mengd med folk og fe skal finnast der.
anih khaeah, Cawn ah loe, to ih saning kanawk thendoeng khaeah, pop parai kaminawk hoi maitaw ohhaih ahmuen ah oh pongah, Jerusalem tapang loe pakaahaih sipae om mak ai boeh:
5 Men eg skal sjølv vera ein eldmur rundt ikring, segjer Herren, og eg skal syna meg herleg der inne.»»
kai loe anih hanah hmai tapang baktiah ka oh pae han, vangpui thungah lensawkhaih hoiah ka oh han, tiah Angraeng mah thuih, tiah thui paeh tiah a naa.
6 Ai, ai! Skunda dykk burt frå Norderlandet, segjer Herren; for eg hev då spreidt dykk for alle heimsens fire vindar, segjer Herren.
Ho, Ho, aluek bang prae hoiah cawn oh, tiah Angraeng mah thuih; van tlim ih takhi palito ohhaih ahmuen ah nangcae to kang haeh o boih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
7 Ai! Sion! Røm undan, du som bur hjå dotteri Babel.
Aw Zion, Angzo ah, Babylon canu hoi nawnto kaom kaminawk, Loih hanah cawn oh.
8 For so segjer Herren, drott: For sin herlegdom skuld hev Herren sendt meg til heidningfolki som plundra dykk; for den som rører dykk, rører ved augnesteinen hans.
Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Anih lensawkhaih hoi oh pacoengah, nangcae paro prae kaminawk khaeah kai ang patoeh; nangcae loe Anih ih mik baktiah na oh o pongah, nangcae sui kami loe Anih ih mik sui kami ah ni oh, tiah thuih.
9 Sjå, eg lyfter handi mi mot deim, og dei skal verta til herfang for trælarne sine, og de skal få kjenna at Herren, allhers drott, hev sendt meg.
Khenah, nihcae to ka tuk moe, nihcae ih tamnanawk to kam rosak han: to naah misatuh kaminawk ih Angraeng mah kai ang patoeh, tito na panoek tih.
10 Ropa høgt av frygd og gleda, du dotter Sion! For sjå, eg kjem og vil bu hjå deg, segjer Herren.
Aw Zion canu, anghoe ah loe laa to sah ah: khenah, kang zoh moe, nangcae salakah ka oh han, tiah Angraeng mah thuih.
11 Og mange heidningfolk skal venda seg til Herren på den dagen og verta mitt folk; ja, eg vil bu hjå deg, og du skal få kjenna at Herren, allhers drott, hev sendt meg til deg.
To na niah kanoih parai prae kaminawk Angraeng khaeah angzo o ueloe, kai ih kami ah om o tih: kai nangcae salakah ka oh han, to naah misatuh kaminawk ih Angraeng mah nangcae khaeah kai patoeh, tito na panoek o tih.
12 Og til sin eigedom og arvlut skal Herren taka Juda i det heilage landet og endå ein gong velja ut Jerusalem.
Angraeng mah kaciim Judah prae loe angmah ih taham qawk ah toep ueloe, Jerusalem loe a qoih ih vangpui ah om let tih.
13 Ver stilt, alt kjøt, for Herren! For han hev rise upp og gjenge ut or sin heilage bustad.
Kaminawk boih, Angraeng hmaa ah, anghngai o duem ah, anih loe a ohhaih hmuenciim hoiah angthawk boeh.
