Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
This is Solomon’s Song of Songs.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth! For your love is more delightful than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
The fragrance of your perfume is pleasing; your name is like perfume poured out. No wonder the maidens adore you.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Take me away with you—let us hurry! May the king bring me to his chambers. We will rejoice and delight in you; we will praise your love more than wine. It is only right that they adore you.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am dark, yet lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Do not stare because I am dark, for the sun has gazed upon me. My mother’s sons were angry with me; they made me a keeper of the vineyards, but my own vineyard I have neglected.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, O one I love, where do you pasture your sheep? Where do you rest them at midday? Why should I be like a veiled woman beside the flocks of your companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If you do not know, O fairest of women, follow the tracks of the flock, and graze your young goats near the tents of the shepherds.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
I compare you, my darling, to a mare among Pharaoh’s chariots.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Your cheeks are beautiful with ornaments, your neck with strings of jewels.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make you ornaments of gold, studded with beads of silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king was at his table, my perfume spread its fragrance.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
My beloved is to me a sachet of myrrh resting between my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
My beloved is to me a cluster of henna blossoms in the vineyards of En-gedi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
How beautiful you are, my darling! Oh, how very beautiful! Your eyes are like doves.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
How handsome you are, my beloved! Oh, how delightful! The soft grass is our bed.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our house are cedars; our rafters are fragrant firs.
