Salmenes 86
1 Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
Oratio ipsi David. [Inclina, Domine, aurem tuam et exaudi me, quoniam inops et pauper sum ego.
2 Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
Custodi animam meam, quoniam sanctus sum; salvum fac servum tuum, Deus meus, sperantem in te.
3 Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
Miserere mei, Domine, quoniam ad te clamavi tota die;
4 Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
lætifica animam servi tui, quoniam ad te, Domine, animam meam levavi.
5 For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
Quoniam tu, Domine, suavis et mitis, et multæ misericordiæ omnibus invocantibus te.
6 Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
Auribus percipe, Domine, orationem meam, et intende voci deprecationis meæ.
7 Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
In die tribulationis meæ clamavi ad te, quia exaudisti me.
8 Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
Non est similis tui in diis, Domine, et non est secundum opera tua.
9 Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
Omnes gentes quascumque fecisti venient, et adorabunt coram te, Domine, et glorificabunt nomen tuum.
10 For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
Quoniam magnus es tu, et faciens mirabilia; tu es Deus solus.
11 Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
Deduc me, Domine, in via tua, et ingrediar in veritate tua; lætetur cor meum, ut timeat nomen tuum.
12 Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
Confitebor tibi, Domine Deus meus, in toto corde meo, et glorificabo nomen tuum in æternum:
quia misericordia tua magna est super me, et eruisti animam meam ex inferno inferiori. (Sheol h7585)
14 Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
Deus, iniqui insurrexerunt super me, et synagoga potentium quæsierunt animam meam: et non proposuerunt te in conspectu suo.
15 Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
Et tu, Domine Deus, miserator et misericors; patiens, et multæ misericordiæ, et verax.
16 Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
Respice in me, et miserere mei; da imperium tuum puero tuo, et salvum fac filium ancillæ tuæ.
17 Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.
Fac mecum signum in bonum, ut videant qui oderunt me, et confundantur: quoniam tu, Domine, adjuvisti me, et consolatus es me.]
