< Salmenes 83 >
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
Asaph ih Saam laa. Aw Sithaw, angam duem hmah; aw Sithaw, om sut hmah loe, om duem hmah.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
Na misanawk loe savaih o; nang hnuma kaminawk kawbangmaw lu to padoengh o tahang, tito khen ah.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
Nihcae loe nang ih kaminawk aling hanah thuih o moe, na buepsak ih kaminawk naeh hanah lok aram o.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
Nihcae mah, Angzo oh, nihcae to acaeng ah ohhaih thung hoiah anghmasak ving si; Israel ahmin to mi mah doeh panoek mak ai boeh, tiah thuih o.
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
Palung maeto amhonghaih hoiah lok a thuih o; na lok to aek hanah maeto ah angcuu o:
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
Edom ih kahni imnawk hoi Ishmael ih caanawk, Moab kaminawk hoi Hagar ih kaminawk;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal kaminawk, Ammon kaminawk hoi Amelek kaminawk, Philistia kaminawk hoi Tura vangpui kaminawk;
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Assyria kaminawk doeh nihcae khaeah athum o; nihcae mah Lot ih caanawk to abomh.
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Midian kaminawk nuiah na sak ih baktih, Sisera kaminawk hoi Kishon tava ah Jabin kaminawk khaeah na sak ih baktih toengah, nihcae nuiah sah toeng ah,
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
nihcae loe En Dor ah amro o boih moe, long nuiah panuet thok ah ni oh o boih boeh.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Nihcae ih kalen kaminawk to Oreb hoi Zeeb baktiah sah ah; ue, angmacae angraeng ih caanawk to Zebah hoi Zalmunna baktiah omsak ah,
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
nihcae mah, Sithaw ih imnawk to aimacae hanah la si, tiah a thuih o.
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
Aw ka Sithaw, nihcae to takhi mah pahae ih anghnoeng baktiah omsak ah loe, takhi mah hmuh ih tavai baktiah angcoengsak ah.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
Hmai mah kangh ih thing baktih, hmai mah maenawk kangh naah kangqong hmaipalai baktiah omsak ah,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
takhi sae hoiah nihcae to patom ah loe, nangmah ih takhipui hoiah nihcae to pazih ah.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Aw Angraeng, nihcae mah na hmin pakrong o thai hanah, nihcae ih mikhmainawk to azathaih hoiah koisak ah.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Nihcae azat o nasoe loe, raihaih tong o poe nasoe; ue, nihcae loe azat o nasoe loe, anghma o poe nasoe.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
JEHOVAH, tiah ahmin maeto khue kaom Nang loe long nui boih ah na Sang koek, tiah kaminawk mah panoek o nasoe.