Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
Unto the end, for them that shall he changed, a testimony for Asaph, a psalm. Give ear, O thou that rulest Israel: thou that leadest Joseph like a sheep. Thou that sittest upon the cherubims, shine forth
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Before Ephraim, Benjamin, and Manasses. Stir up thy might, and come to save us.
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Convert us, O God: and shew us thy face, and we shall be saved.
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O Lord God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy servant?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
How long wilt thou feed us with the bread of tears: and give us for our drink tears in measure?
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou hast made us to be a contradiction to our neighbours: and our enemies have scoffed at us.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O God of hosts, convert us: and shew thy face, and we shall be saved.
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Thou hast brought a vineyard out of Egypt: thou hast cast cut the Gentiles and planted it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou wast the guide of its journey in its sight: thou plantedst the roots thereof, and it filled the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
The shadow of it covered the hills: and the branches thereof the cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It stretched forth its branches unto the sea, and its boughs unto the river.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why hast thou broken down the hedge thereof, so that all they who pass by the way do pluck it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The boar out of the wood hath laid it waste: and a singular wild beast hath devoured it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
Turn again, O God of hosts, look down from heaven, and see, and visit this vineyard:
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
And perfect the same which thy right hand hath planted: and upon the son of man whom thou hast confirmed for thyself.
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
Things set on fire and dug down shall perish at the rebuke of thy countenance.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
Let thy hand be upon the man of thy right hand: and upon the son of man whom thou hast confirmed for thyself.
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
And we depart not from thee, thou shalt quicken us: and we will call upon thy name.
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
O Lord God of hosts, convert us: and shew thy face, and we shall be saved.
