Salmenes 78
1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
Understanding for Asaph. Attend, O my people, to my law: incline your ears to the words of my mouth.
2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
I will open my mouth in parables: I will utter propositions from the beginning.
3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
How great things have we heard and known, and our fathers have told us.
4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
They have not been hidden from their children, in another generation. Declaring the praises of the Lord, and his powers, and his wonders which he hath done.
5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
And he set up a testimony in Jacob: and made a law in Israel. How great things he commanded our fathers, that they should make the same known to their children:
6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
That another generation might know them. The children that should be born and should rise up, and declare them to their children.
7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
That they may put their hope in God and may not forget the works of God: and may seek his commandments.
8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
That they may not become like their fathers, a perverse and exasperating generation. A generation that set not their heart aright: and whose spirit was not faithful to God.
9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
The sons of Ephraim who bend and shoot with the bow: they have turned back in the day of battle.
10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
They kept not the covenant of God: and in his law they would not walk.
11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
And they forgot his benefits, and his wonders that he had shewn them.
12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
Wonderful things did he do in the sight of their fathers, in the land of Egypt, in the field of Tanis.
13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
He divided the sea and brought them through: and he made the waters to stand as in a vessel.
14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
And he conducted them with a cloud by day: and all the night with a light of fire.
15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
He struck the rock in the wilderness: and gave them to drink, as out of the great deep.
16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
He brought forth water out of the rock: and made streams run down as rivers.
17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
And they added yet more sin against him: they provoked the most High to wrath in the place without water.
18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
And they tempted God in their hearts, by asking meat for their desires.
19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
And they spoke ill of God: they said: Can God furnish a table in the wilderness?
20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
Because he struck the rock, and the waters gushed out, and the streams overflowed. Can he also give bread, or provide a table for his people?
21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
Therefore the Lord heard, and was angry: and a fire was kindled against Jacob, and wrath came up against Israel.
22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
Because they believed not in God: and trusted not in his salvation.
23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
And he had commanded the clouds from above, and had opened the doors of heaven.
24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them the bread of heaven.
25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
Man ate the bread of angels: he sent them provisions in abundance.
26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
He removed the south wind from heaven: and by his power brought in the southwest wind.
27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
And he rained upon them flesh as dust: and feathered fowls like as the sand of the sea.
28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
And they fell in the midst of their camp, round about their pavilions.
29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
So they did eat, and were filled exceedingly, and he gave them their desire:
30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
They were not defrauded of that which they craved. As yet their meat was in their mouth:
31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
And the wrath of God came upon them. And he slew the fat ones amongst them, and brought down the chosen men of Israel.
32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
In all these things they sinned still: and they believed not for his wondrous works.
33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
And their days were consumed in vanity, and their years in haste.
34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
When he slew them, then they sought him: and they returned, and came to him early in the morning.
35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
And they remembered that God was their helper: and the most high God their redeemer.
36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
And they loved him with their mouth: and with their tongue they lied unto him:
37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
But their heart was not right with him: nor were they counted faithful in his covenant.
38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
But he is merciful, and will forgive their sins: and will not destroy them. And many a time did he turn away his anger: and did not kindle all his wrath.
39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
And he remembered that they are flesh: a wind that goeth and returneth not.
40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
How often did they provoke him in the desert: and move him to wrath in the place without water?
41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
And they turned back and tempted God: and grieved the holy one of Israel.
42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
They remembered not his hand, in the day that he redeemed them from the hand of him that afflicted them:
43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
How he wrought his signs in Egypt, and his wonders in the field of Tanis.
44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
And he turned their rivers into blood, and their showers that they might, not drink.
45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
He sent amongst them divers sores of flies, which devoured them: and frogs which destroyed them.
46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
And he gave up their fruits to the blast, and their labours to the locust.
47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
And he destroyed their vineyards with hail, and their mulberry trees with hoarfrost.
48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
And he gave up their cattle to the hail, and their stock to the fire.
49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
And he sent upon them the wrath of his indignation: indignation and wrath and trouble, which he sent by evil angels.
50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
He made a way for a path to his anger: he spared not their souls from death, and their cattle he shut up in death.
51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
And he killed all the firstborn in the land of Egypt: the firstfruits of all their labour in the tabernacles of Cham.
52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
And he took away his own people as sheep: and guided them in the wilderness like a flock.
53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
And he brought them out in hope, and they feared not: band the sea overwhelmed their enemies.
54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
And he brought them into the mountain of his sanctuary: the mountain which his right hand had purchased. And he cast out the Gentiles before them: and by lot divided to them their land by a line of distribution.
55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
And he made the tribes of Israel to dwell in their tabernacles.
56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
Yet they tempted, and provoked the most high God: and they kept not his testimonies.
57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
And they turned away, and kept not the covenant: even like their fathers they were turned aside as a crooked bow.
58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
They provoked him to anger on their hills: and moved him to jealousy with their graven things.
59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
God heard, and despised them, and he reduced Israel exceedingly as it were to nothing.
60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
And he put away the tabernacle of Silo, his tabernacle where he dwelt among men.
61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
And he delivered their strength into captivity: and their beauty into the hands of the enemy.
62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
And he shut up his people under the sword: and he despised his inheritance.
63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
Fire consumed their young men: and their maidens were not lamented.
64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
Their priests fell by the sword: and their widows did not mourn.
65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
And the Lord was awaked as one out of sleep, and like a mighty man that hath been surfeited with wine.
66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
And he smote his enemies on the hinder parts: he put them to an everlasting reproach.
67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
And he rejected the tabernacle of Joseph: and chose not the tribe of Ephraim:
68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
But he chose the tribe of Juda, mount Sion which he loved.
69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
And he built his sanctuary as of unicorns, in the land which he founded for ever.
70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
And he chose his servant David, and took him from the hocks of sheep: he brought him from following the ewes great with young,
71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
To feed Jacob his servant, and Israel his inheritance.
72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
And he fed them in the innocence of his heart: and conducted them by the skillfulness of his hands.
