Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
Instrução de Asafe: Deus, por que nos rejeitaste para sempre? [Por que] tua ira fumega contra as ovelhas do teu pasto?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Lembra-te do teu povo, que tu compraste desde a antiguidade; a tribo de tua herança, que resgataste; o monte Sião, em que habitaste.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Percorre as ruínas duradouras, tudo que o inimigo destruiu no santuário.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Os teus inimigos rugiram no meio de tuas assembleias; puseram por sinais de vitória os símbolos deles.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
Eles eram como o que levantam machados contra os troncos das árvores.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
E agora, com machados e martelos, quebraram todas as obras entalhadas.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
Puseram fogo no teu santuário; profanaram [levando] ao chão o lugar onde o teu nome habita.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
Disseram em seus corações: Nós os destruiremos por completo; serão queimadas todas as assembleias de Deus na terra.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
Já não vemos os nossos sinais; já não há mais profeta; e ninguém entre nós sabe até quando será assim.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
Deus, até quando o adversário insultará? O inimigo blasfemará o teu nome para sempre?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Por que está afastada a tua mão direita? Tira-a do teu peito!
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Deus é o meu Rei desde a antiguidade; ele opera salvação no meio da terra.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Tu dividiste o mar com a tua força; quebraste as cabeças dos monstros nas águas.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Despedaçaste as cabeças do leviatã; e o deste como alimento ao povo do deserto.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Tu dividiste a fonte e o ribeiro; tu secaste os rios perenes.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
A ti pertence o dia, a noite também é tua; tu preparaste a luz e o sol.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Tu estabeleceste todos os limites da terra; tu formaste o verão e o inverno.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Lembra-te disto: que o inimigo insultou ao SENHOR; e um povo tolo blasfemou o teu nome.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Não entregues a vida da tua pombinha para os animais selvagens; não te esqueças para sempre da vida dos teus pobres.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Olha para o [teu] pacto, porque os lugares escuros da terra estão cheios de habitações violentas.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Não permitas que o oprimido volte humilhado; que o aflito e o necessitado louvem o teu nome.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Levanta-te, Deus; luta em favor de tua causa; lembra-te do insulto que o tolo faz a ti o dia todo.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Não te esqueças da voz dos teus adversários; o barulho dos que se levantam contra ti sobe cada vez mais.
