Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Provérbios de Salomão, filho de Davi, rei de Israel.
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
Para conhecer a sabedoria e a instrução; para entender as palavras da prudência;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
Para obter a instrução do entendimento; justiça, juízo e equidades;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
Para dar inteligência aos simples, conhecimento e bom senso aos jovens.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
O sábio ouvirá, e crescerá em conhecimento; o bom entendedor obterá sábios conselhos.
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
Para entender provérbios e [sua] interpretação; as palavras dos sábios, e seus enigmas.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
O temor ao SENHOR [é] o principio do conhecimento; os tolos desprezam a sabedoria e a instrução.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Filho meu, ouve a instrução de teu pai; e não abandones a doutrina de tua mãe.
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
Porque [serão] um ornamento gracioso para tua cabeça; e colares para teu pescoço.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
Filho meu, se os pecadores tentarem te convencer, não te deixes influenciar.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Se disserem: Vem conosco, vamos espiar [derramamento] de sangue; preparemos uma emboscada ao inocente sem razão.
Vamos tragá-los vivos, como o Xeol; e inteiros, como os que descem à cova. (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
Acharemos toda espécie de coisas valiosas, encheremos nossas casas de despojos.
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Lança tua sorte entre nós, compartilharemos todos de uma [só] bolsa.
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
Filho meu, não sigas teu caminho com eles; desvia teu pé [para longe] de onde eles passarem;
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
Porque os pés deles correm para o mal, e se apressam para derramar sangue.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
Certamente [é] inútil se estender a rede diante da vista de todas as aves;
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
Porém estes estão esperando [o derramamento] de seu [próprio] sangue; e preparam emboscada para suas [próprias] almas.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Assim [são] os caminhos de todo aquele que tem ganância pelo lucro desonesto; ela tomará a alma daqueles que a tem.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
A sabedoria grita pelas ruas; nas praças ela levanta sua voz.
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
Ela clama nas encruzilhadas, onde [passam] muita gente; às entradas das portas, nas cidades ela diz suas mensagens:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
Até quando, ó tolos, amareis a tolice? E vós zombadores, desejareis a zombaria? E [vós] loucos, odiareis o conhecimento?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Convertei-vos à minha repreensão; eis que vos derramarei meu espírito, [e] vos farei saber minhas palavras.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
[Mas] porque eu clamei, e recusastes; estendi minha mão, e não houve quem desse atenção,
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
E rejeitastes todo o meu conselho, e não quisestes minha repreensão,
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
Também eu rirei em vosso sofrimento, [e] zombarei, quando vier vosso medo.
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
Quando vier vosso temor como tempestade, e a causa de vosso sofrimento como ventania, quando vier sobre vós a opressão e a angústia,
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Então clamarão a mim; porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Porque odiaram o conhecimento; e escolheram não temer ao SENHOR.
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
Não concordaram com meu conselho, [e] desprezaram toda a minha repreensão.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Por isso comerão do fruto do seu [próprio] caminho, e se fartarão de seus [próprios] conselhos.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
Pois o desvio dos tolos os matará, e a confiança dos loucos os destruirá.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
Porém aquele que me ouvir habitará em segurança, e estará tranquilo do temor do mal.
