Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
A contemplation by Asaph. God, why have you rejected us forever? Why does your anger smoulder against the sheep of your pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember your congregation, which you purchased of old, which you have redeemed to be the tribe of your inheritance: Mount Zion, in which you have lived.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift up your feet to the perpetual ruins, all the evil that the enemy has done in the sanctuary.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Your adversaries have roared in the middle of your assembly. They have set up their standards as signs.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
They behaved like men wielding axes, cutting through a thicket of trees.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
Now they break all its carved work down with hatchet and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have burnt your sanctuary to the ground. They have profaned the dwelling place of your Name.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their heart, “We will crush them completely.” They have burnt up all the places in the land where God was worshipped.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We see no miraculous signs. There is no longer any prophet, neither is there amongst us anyone who knows how long.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, God, shall the adversary reproach? Shall the enemy blaspheme your name forever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why do you draw back your hand, even your right hand? Take it from your chest and consume them!
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God is my King of old, working salvation throughout the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
You divided the sea by your strength. You broke the heads of the sea monsters in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
You broke the heads of Leviathan in pieces. You gave him as food to people and desert creatures.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
You opened up spring and stream. You dried up mighty rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is yours, the night is also yours. You have prepared the light and the sun.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
You have set all the boundaries of the earth. You have made summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this, that the enemy has mocked you, LORD. Foolish people have blasphemed your name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Don’t deliver the soul of your dove to wild beasts. Don’t forget the life of your poor forever.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Honour your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the earth.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Don’t let the oppressed return ashamed. Let the poor and needy praise your name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, God! Plead your own cause. Remember how the foolish man mocks you all day.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Don’t forget the voice of your adversaries. The tumult of those who rise up against you ascends continually.
