Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalm by Asaph. Surely God is good to Israel, to those who are pure in heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But as for me, my feet were almost gone. My steps had nearly slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was envious of the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there are no struggles in their death, but their strength is firm.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They are free from burdens of men, neither are they plagued like other men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride is like a chain around their neck. Violence covers them like a garment.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eyes bulge with fat. Their minds pass the limits of conceit.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They scoff and speak with malice. In arrogance, they threaten oppression.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They have set their mouth in the heavens. Their tongue walks through the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore their people return to them, and they drink up waters of abundance.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
They say, “How does God know? Is there knowledge in the Most High?”
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, these are the wicked. Being always at ease, they increase in riches.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Surely I have cleansed my heart in vain, and washed my hands in innocence,
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For all day long I have been plagued, and punished every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I had said, “I will speak thus”, behold, I would have betrayed the generation of your children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
When I tried to understand this, it was too painful for me—
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
until I entered God’s sanctuary, and considered their latter end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely you set them in slippery places. You throw them down to destruction.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How they are suddenly destroyed! They are completely swept away with terrors.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dream when one wakes up, so, Lord, when you awake, you will despise their fantasies.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For my soul was grieved. I was embittered in my heart.
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Nevertheless, I am continually with you. You have held my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
You will guide me with your counsel, and afterward receive me to glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom do I have in heaven? There is no one on earth whom I desire besides you.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My flesh and my heart fails, but God is the strength of my heart and my portion forever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For, behold, those who are far from you shall perish. You have destroyed all those who are unfaithful to you.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But it is good for me to come close to God. I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all your works.
