Salmenes 70

1 Til songmeisteren; av David; til minnesofferet. Gud, ver meg til berging! Herre, kom meg snart til hjelp!

[Salmo] di Davide, da rammemorare; [dato] al Capo de' Musici O DIO, [affrettati] a liberarmi; O Signore, affrettati in mio aiuto.

2 Lat deim verta til skam og spott, dei som stend etter mitt liv! Lat deim vika attende og skjemmast, som hev hugnad i mi ulukka!

Quelli che cercano l'anima mia sien confusi e svergognati; Quelli che prendono piacere nel mio male voltin le spalle, E sieno svergognati.

3 Lat deim snu for si skjemd dei som segjer: «Ha, ha!»

Quelli che dicono: Eia, eia! Voltin le spalle, per ricompensa del vituperio che mi fanno.

4 Lat deim fegnast og gleda seg i deg, alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa, alltid segja: «Høglova vere Gud!»

Rallegrinsi, e gioiscano in te Tutti quelli che ti cercano; E quelli che amano la tua salute Dicano del continuo: Magnificato sia Iddio.

5 For eg er arm og fatig; Gud, kom snart til meg! Du er mi hjelp og min frelsar; Herre, dryg ikkje!

Ora, quant'è a me, io son povero e bisognoso; O Dio, affrettati [a venire] a me; Tu [sei] il mio aiuto, ed il mio liberatore; O Signore, non tardare.