Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

TO THE OVERSEER. [SET] ON “LILY OF TESTIMONY.” A MIKTAM OF DAVID, TO TEACH, IN HIS STRIVING WITH ARAM-NAHARAIM AND WITH ARAM-ZOBAH, WHEN JOAB TURNS BACK AND STRIKES EDOM IN THE VALLEY OF SALT—TWELVE THOUSAND. O God, You had cast us off, You had broken us—had been angry! You turn back to us.

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

You have caused the land to tremble, You have broken it, Heal its breaches, for it has moved.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

You have shown Your people a hard thing, You have caused us to drink wine of trembling.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

You have given an ensign to those fearing You, To be lifted up as an ensign Because of truth. (Selah)

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

That Your beloved ones may be drawn out, Save [with] Your right hand, and answer us.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

God has spoken in His holiness: I exult—I apportion Shechem, And I measure the Valley of Succoth,

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Gilead [is] Mine, and Manasseh [is] Mine, And Ephraim [is] the strength of My head, Judah [is] My lawgiver,

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Moab [is] My pot for washing, Over Edom I cast My shoe, Shout, concerning Me, O Philistia.

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Who brings me [to] a city of bulwarks? Who has led me to Edom?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

Is it not You, O God? Have You cast us off? And do You not go forth, O God, with our hosts?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Give to us help from adversity, And the deliverance of man [is] vain.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

We do mightily in God, And He treads down our adversaries!