Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A SONG. A PSALM OF ASAPH. O God, let there be no silence to You, Do not be silent, nor be quiet, O God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For behold, Your enemies roar, And those hating You have lifted up the head,
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
They take crafty counsel against Your people, And consult against Your hidden ones.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
They have said, “Come, and we cut them off from [being] a nation, And the name of Israel is not remembered anymore.”
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For they consulted in heart together, They make a covenant against You,
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
Tents of Edom, and Ishmaelites, Moab, and the Hagarenes,
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, and Ammon, and Amalek, Philistia with inhabitants of Tyre,
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Asshur is also joined with them, They have been an arm to sons of Lot. (Selah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Do to them as Midian, As Sisera, as Jabin, at the Brook of Kishon.
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
They were destroyed at Endor, They were dung for the ground!
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make their nobles as Oreb and as Zeeb, And as Zebah and Zalmunna—all their princes,
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
Who have said, “Let us occupy the pastures of God for ourselves.”
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
O my God, make them as a rolling thing, As stubble before wind.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As a fire burns a forest, And as a flame sets hills on fire,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
So You pursue them with Your whirlwind, And trouble them with Your windstorm.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Fill their faces [with] shame, And they seek Your Name, O YHWH.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
They are ashamed and troubled forever, Indeed, they are confounded and lost.
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
And they know that You—Your Name [is] YHWH—By Yourself [are] the Most High over all the earth!
