Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A Psalm of Asaph. The Mighty One, God, Jehovah, hath spoken, And called the earth from the rising of the sun unto the going down thereof.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Out of Zion, the perfection of beauty, God hath shined forth.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God cometh, and doth not keep silence: A fire devoureth before him, And it is very tempestuous round about him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He calleth to the heavens above, And to the earth, that he may judge his people:
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather my saints together unto me, Those that have made a covenant with me by sacrifice.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens shall declare his righteousness; For God is judge himself. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify unto thee: I am God, [even] thy God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I will not reprove thee for thy sacrifices; And thy burnt-offerings are continually before me.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I will take no bullock out of thy house, Nor he-goats out of thy folds.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For every beast of the forest is mine, And the cattle upon a thousand hills.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the birds of the mountains; And the wild beasts of the field are mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell thee; For the world is mine, and the fulness thereof.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Will I eat the flesh of bulls, Or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer unto God the sacrifice of thanksgiving; And pay thy vows unto the Most High;
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call upon me in the day of trouble: I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But unto the wicked God saith, What hast thou to do to declare my statutes, And that thou hast taken my covenant in thy mouth,
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Seeing that thou hatest instruction, And castest my words behind thee?
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When thou sawest a thief, thou consentedst with him, And hast been partaker with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Thou givest thy mouth to evil, And thy tongue frameth deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Thou sittest and speakest against thy brother; Thou slanderest thine own mother’s son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These things hast thou done, and I kept silence; Thou thoughtest that I was altogether such a one as thyself: [But] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Now consider this, ye that forget God, Lest I tear you in pieces, and there be none to deliver:
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Whoso offereth the sacrifice of thanksgiving glorifieth me; And to him that ordereth his way [aright] Will I show the salvation of God.
