Salmenes 49
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
For the Chief Musician. A Psalm of the sons of Korah. Hear this, all ye peoples; Give ear, all ye inhabitants of the world,
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
Both low and high, Rich and poor together.
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
My mouth shall speak wisdom; And the meditation of my heart shall be of understanding.
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Wherefore should I fear in the days of evil, When iniquity at my heels compasseth me about?
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
They that trust in their wealth, And boast themselves in the multitude of their riches;
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
None [of them] can by any means redeem his brother, Nor give to God a ransom for him
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
(For the redemption of their life is costly, And it faileth for ever),
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
That he should still live alway, That he should not see corruption.
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
For he shall see it. Wise men die; The fool and the brutish alike perish, And leave their wealth to others.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
Their inward thought is, [that] their houses [shall continue] for ever, [And] their dwelling-places to all generations; They call their lands after their own names.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
But man [being] in honor abideth not: He is like the beasts that perish.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
This their way is their folly: Yet after them men approve their sayings. (Selah)
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
They are appointed as a flock for Sheol; Death shall be their shepherd: And the upright shall have dominion over them in the morning; And their beauty shall be for Sheol to consume, That there be no habitation for it. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
But God will redeem my soul from the power of Sheol; For he will receive me. (Selah) (Sheol h7585)
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Be not thou afraid when one is made rich, When the glory of his house is increased:
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
For when he dieth he shall carry nothing away; His glory shall not descend after him.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
Though while he lived he blessed his soul (And men praise thee, when thou doest well to thyself),
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
He shall go to the generation of his fathers; They shall never see the light.
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
Man that is in honor, and understandeth not, Is like the beasts that perish.
