Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
Eu te amarei do coração, ó Senhor, fortaleza minha.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
O Senhor é o meu rochedo, e o meu logar forte e o meu libertador; o meu Deus, a minha fortaleza, em quem confio, o meu escudo, a força da minha salvação, e o meu alto refugio.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Invocarei o nome do Senhor, que é digno de louvor, e ficarei livre dos meus inimigos.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Tristezas de morte me cercaram, e torrentes de impiedade me assombraram.
Tristezas do inferno me cingiram, laços de morte me surprehenderam. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
Na angustia invoquei ao Senhor, e clamei ao meu Deus: desde o seu templo ouviu a minha voz, aos seus ouvidos chegou o meu clamor perante a sua face.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Então a terra se abalou e tremeu; e os fundamentos dos montes tambem se moveram e se abalaram, porquanto se indignou.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Do seu nariz subiu fumo, e da sua bocca saiu fogo que consumia; carvões se accenderam d'elle.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
Abaixou os céus, e desceu, e a escuridão estava debaixo de seus pés.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
E montou n'um cherubim, e voou; sim, voou sobre as azas do vento.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
Fez das trevas o seu logar occulto; o pavilhão que o cercava era a escuridão das aguas e as nuvens dos céus.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
Ao resplandor da sua presença as nuvens se espalharam; a saraiva e as brazas de fogo.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
E o Senhor trovejou nos céus, o Altissimo levantou a sua voz; a saraiva e as brazas de fogo.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
Despediu as suas settas, e os espalhou: multiplicou raios, e os perturbou.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
Então foram vistas as profundezas das aguas, e foram descobertos os fundamentos do mundo; pela tua reprehensão. Senhor, ao sopro do vento dos teus narizes.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
Enviou desde o alto, e me tomou: tirou-me das muitas aguas.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
Livrou-me do meu inimigo forte e dos que me aborreciam, pois eram mais poderosos do que eu.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
Surprehenderam-me no dia da minha calamidade; mas o Senhor foi o meu encosto.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Trouxe-me para um logar espaçoso; livrou-me, porque tinha prazer em mim.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
Recompensou-me o Senhor conforme a minha justiça, retribuiu-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Porque guardei os caminhos do Senhor, e não me apartei impiamente do meu Deus.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
Porque todos os seus juizos estavam diante de mim, e não rejeitei os seus estatutos.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
Tambem fui sincero perante elle, e me guardei da minha iniquidade.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Portanto retribuiu-me o Senhor conforme a minha justiça, conforme a pureza de minhas mãos perante os seus olhos.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
Com o benigno te mostrarás benigno; e com o homem sincero te mostrarás sincero;
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
Com o puro te mostrarás puro; e com o perverso te mostrarás indomavel.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
Porque tu livrarás ao povo afflicto, e abaterás os olhos altivos.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
Porque tu accenderás a minha candeia; o Senhor meu Deus allumiará as minhas trevas.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
Porque comtigo entrei pelo meio d'um esquadrão, com o meu Deus saltei uma muralha.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
O caminho de Deus é perfeito; a palavra do Senhor é provada: é um escudo para todos os que n'elle confiam.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
Porque quem é Deus senão o Senhor? e quem é rochedo senão o nosso Deus?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
Deus é o que me cinge de força e aperfeiçoa o meu caminho.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
Faz os meus pés como os das cervas, e põe-me nas minhas alturas.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
Ensina as minhas mãos para a guerra, de sorte que os meus braços quebraram um arco de cobre.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Tambem me déste o escudo da tua salvação: a tua mão direita me susteve, e a tua mansidão me engrandeceu.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Alargaste os meus passos debaixo de mim, de maneira que os meus artelhos não vacillaram.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
Persegui os meus inimigos, e os alcancei: não voltei senão depois de os ter consumido.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
Atravessei-os, de sorte que não se poderam levantar: cairam debaixo dos meus pés.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
Pois me cingiste de força para a peleja: fizeste abater debaixo de mim aquelles que contra mim se levantaram.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
Déste-me tambem o pescoço dos meus inimigos para que eu podesse destruir os que me aborrecem.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
Clamaram, mas não houve quem os livrasse: até ao Senhor, mas elle não lhes respondeu.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Então os esmiucei como o pó diante do vento; deitei-os fóra como a lama das ruas.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Livraste-me das contendas do povo, e me fizeste cabeça das nações; um povo que não conheci, me servirá.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
Em ouvindo a minha voz, me obedecerão: os estranhos se submetterão a mim.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
Os estranhos decairão, e terão medo nos seus encerramentos.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
O Senhor vive: e bemdito seja o meu rochedo, e exaltado seja o Deus da minha salvação.
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
É Deus que me vinga inteiramente, e sujeita os povos debaixo de mim;
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
O que me livra de meus inimigos; --sim, tu me exaltas sobre os que se levantam contra mim, tu me livras do homem violento.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Pelo que, ó Senhor, te louvarei entre as nações, e cantarei louvores ao teu nome.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Pois engrandece a salvação do teu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com David, e com a sua semente para sempre.
