Salmenes 17
1 Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
Ouve, Senhor, a justiça, attende ao meu clamor; dá ouvidos á minha oração, que não é feita com labios enganosos.
2 Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
Saia o meu juizo de diante do teu rosto; attendam os teus olhos á razão.
3 Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
Provaste o meu coração; visitaste-me de noite; examinaste-me, e nada achaste; propuz que a minha bocca não transgredirá.
4 Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
Quanto ao trato dos homens, pela palavra dos teus labios me guardei das veredas do destruidor.
5 Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
Dirige os meus passos nos teus caminhos, para que as minhas pégadas não vacillem.
6 Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
Eu te invoquei, ó Deus, pois me queres ouvir; inclina para mim os teus ouvidos, e escuta as minhas palavras.
7 Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
Faze maravilhosas as tuas beneficencias, ó tu que livras aquelles que em ti confiam dos que se levantam contra a tua mão direita.
8 Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
Guarda-me como á menina do olho, esconde-me debaixo da sombra das tuas azas,
9 for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
Dos impios que me opprimem, dos meus inimigos mortaes que me andam cercando.
10 Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
Na sua gordura se encerram, com a bocca fallam soberbamente.
11 Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
Teem-nos cercado agora nossos passos; e abaixaram os seus olhos para a terra;
12 Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
Parecem-se com o leão que deseja arrebatar a sua preza, e com o leãosinho que se põe em esconderijos.
13 Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
Levanta-te, Senhor, detem-n'a, derriba-o, livra a minha alma do impio, com a espada tua,
14 frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
Dos homens que são a tua mão, Senhor, dos homens do mundo, cuja porção está n'esta vida, e cujo ventre enches do teu thesouro occulto: estão fartos de filhos e dão os seus sobejos ás suas creanças.
15 Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
Emquanto a mim, contemplarei a tua face na justiça; satisfazer-me-hei da tua similhança quando acordar.
