Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
For the leader. Of David, the servant of the Lord, who recited the words of this song to the Lord after the Lord had saved him from the power of all his enemies and from the hand of Saul. He said: I love you, O Lord, my strength.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
The Lord is my rock, my fortress, deliverer, my God, my rock, where I take refuge, my shield, my defender, my tower.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Worthy of praise is the Lord whom I call on, he rescues me from all my foes.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
The waves of death broke about me, fearful floods of chaos.
Sheol threw cords around me, snares of death came to meet me. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
In distress I cried to the Lord, and shouted for help to my God; in his temple he heard my voice, into his ears came my cry.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Then the earth shook and quaked, mountains trembled to their foundations, and quaked because of his wrath.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Smoke went up from his nostrils, devouring fire from his mouth, coals were kindled by it.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
Then he bent the sky and came down, thick darkness was under his feet.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
He rode on a cherub and flew, darting on wings of wind,
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
with his screen of darkness about him, in thick dark clouds of water.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
At the radiance before him there passed hailstones and coals of fire.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
The Lord thundered from heaven, the Most High uttered his voice.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
He shot his arrows and scattered them, flashed lightnings, and routed them.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
The channels of the sea were revealed, the world was laid bare to its base, at your rebuke, O Lord, at the blast of the breath of your nostrils.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
He stretched from on high, he seized me, drew me up from the mighty waters,
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
and saved me from those who hated me – fierce foes, too mighty for me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
In my day of distress they assailed me, but the Lord proved my support.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
To a spacious place he brought me, and, for love of me, he saved me.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
The Lord repays my innocence, he rewards my cleanness of hands.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
For I kept the ways of the Lord, nor have wickedly strayed from my God.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
His commandments were all before me, his statutes I put not away.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
And I was blameless before him, guarding myself from sin.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
So the Lord repaid my innocence, my cleanness of hands in his sight.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
With the loyal you are loyal, and with the blameless blameless.
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
With the pure you show yourself pure, but shrewd with the devious.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
For the lowly people you save, but haughty eyes you abase.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
You are my lamp, Lord, my God who enlightens my darkness.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
With you I can storm a rampart, with my God I can leap a wall.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
As for God, his way is perfect; the word of the Lord is pure. He is shield to all who take refuge in him.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God but the Lord? And who is a rock but our God?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
The God who arms me with strength, who cleared and smoothed my way.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
He made my feet like hinds’ feet, and set me up on the heights.
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
He taught my hands how to fight, and my arms how to bend a bronze bow.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
The shield of your help you gave me, your right hand supports me, you stoop down to make me great.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
In your strength I took giant strides, and my feet never slipped.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
So I chased the foe till I caught them, and turned not, till I made an end of them.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
I smashed them, they could not rise, they fell beneath my feet.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
You did arm me with strength for war, you did bow my assailants beneath me.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
You made my foes turn their back to me, and those who did hate me I finished.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
They cried for help, but none saved them; to the Lord, but he answered them not.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
I beat them like dust of the market-place, stamped them like mud of the streets.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
From the strife of the peoples you saved me, you made me head of the nations, peoples I knew not did serve me.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
On the instant they hear, they obey me, foreigners come to me cringing.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
Foreigners lose courage, and come out of their strongholds trembling.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
The Lord is alive! Blest be my rock! Exalted be God, my protector!
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
The God who gave me revenge, and brought down nations beneath me,
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
who saved me from angry foes, and set me above my assailants, safe from the violent.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
For this I will praise you among the nations, making music, O Lord, to your name:
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
for great triumphs he grants to his king, and faithful love he shows his anointed, to David and his seed evermore.
